Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Åpen boplass som ligger rett øst for Tollevik III (ID 18044 i askeladden), og kan anses som en fortsettelse denne. Det pussige er at det er forsvinnende lite materiale overfor skrpningen, der flata begynner. Antakelig har boplassen ligget på flata overfor skråningen, som så har seget ut. Dette taler for at det er et separat kulturminne, og eldre enn Tollevik III. Det ligger mye materiale på overflaten her. Mye av det er hvit, fin kvartsitt, men det ble også observert grå og svart chert, samt flint. Det går en sti rett over kulturminnet, og siden skråningen sr såpass bratt, forårsaker dette store forstyrrelser.
Lokaliteten ligg på ein tørr flate i eit lite daldrag. Funna, 2 flintavslag og 1 flintflekke er påvist ved prøvestikking. Lokaliteten er avgrensa ved tomme prøvestikk og naturleg terrengskiljer. Området er mykje brukt av blant anna ein barnehage, som har laga til ein bålplass midt utpå flata, men i avstand til lokaliteten.
Boplassområde/aktivitetsområde med 2 tufter. Lokalitet avgrenset etter prøvestikk; 1 lite avsalg i grå chert 1 cm. under torv i PS i østre del av lokaliteten, 1 stort avslag av grå kvartsitt 6 cm. under torv i nordvestre del. i tillegg ble det tatt PS i tuftene (se under enkeltminne).
Lokalitet påvist gjennom prøvestikking (2 stk). P5: 5 (?) avslag av kvarts og kvartsitt. Mange usikre i tillegg, 0-23 cm. under torv. P6: 1 fin skraper av kvarts, 5 cm. under torv.
2 tufter. Rundt tuftene var mange av prøvestikkene også positive i form av avslag/redskaper. Råstoffet var sort og grå chert, kvartsitt og flint. Torva var mellom 2-14 cm. tykk. I enkelte stikk lå alle funnene rett under torva, mens andre var nedover til 17 cm. under torva. Stratigrafien var stort sett lik i alle prøvestikkene. Under torva var det et lag med grå gruset sand, opptil 25 cm. dypt, men som regel mellom 5-15 cm. dypt. Det var dette laget funnene ble gjort. Noen steder var det nevestore steiner i laget. Under dette laget var det en brunere og grovere sand, og forekomsten av større stein ble større. Det ble ikke funnet trekull verdt å samle inn. I området er det flere fordypninger i terrenget som kan være tufter. Disse var imidlertid såpass uklare på overflaten at de ikke ble registrert.
Fossile dyrkningsspor på en enkelt tomt. Spredt på den sørlig delen av tomta ligger det ca seks små rydningsrøyser. Røysene er ca 2 ¿ 3 m i diameter og lave. Tomta og området med røyser er avgrenset av vei i vest, skråning ned mot hus i sør, søkk i sørvest og bratt skråning opp mot åsen i vest. Dyrkningsporene fortsetter nordover på tomta, men er her av en annen karakter. De spredte røysene avløses av en øst-vest orientert rydningsrøys, ca 8-10 m lang med åpning i midten. Området nord for denne virker mer ryddet og intensivt brukt. Konkret vises dette gjennom et markert åkerhakk inn mot foten av åsen i vest og at rydningssteinen stort sett er samlet i en stor røys nord på tomta. Dyrkningssporene avgrenses videre nordover i form av ryddet beite. Dyrkningssporene i nordlig del kan gjennom de mer markerte sporene og den mer ryddete flaten argumenteres for å ha et nyere preg enn røysene som ligger spredt i sørlig del av området. Røysene i sørlig del kan sies å reflektere førmoderne jordbruk, kanskje av en mer ekstensiv karakter. Det antas at røysene i sørlig del er automatisk fredet, dvs. førreformatoriske, mens dyrkningssporene i nordlig del muligens kan være fra nyere tid. Det kan imidlertid være eldre faser/dyrkningslag også her.Området med rydningsrøyser og dyrkningsspor er avgrenset, og inngår ikke i landskapsmessig sammenheng med øvrige røyser funnet på samme eiendom (ikke registrert eller lagt inn i Askeladden enda).
Typisk kullgrop med en del småkvist i. Bevokst med røsslyng og mose. Kan sees på 10 - 15 m. Bunnmål : B : 2,0 m, L : 3,2 m, I - mål : 5,5 m, Y - mål : 7,1 m, dybde: 0,6 m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet med ei kolgrop. Påvist av Oddvar Barhaugen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kolgrop. Den ligg i nedkant mot A på lite flatt parti på morenerygg som går NNA-SSV. I SSV strekkjer den seg bratt oppover. I NNV går den mot Brekkevegen. Stig i A heilt mot kanten av bratt NNV vendt skråning. Fylgjer ein stigen 25 m V kjem ein til vegen som går til Hovdasetrin. Gropa har rektangulær form, ingen voll. Gropa smalnar nedover og blir spiss mot botnen. Mykje stein i botnen og langs sidene. Furutre på N og A kant. Indre L 3,70 m, B 3 m. Dybde 1,20 m. Påvist kol med jordbor.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet med ei kolgrop. Påvist av Oddvar Barhaugen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rektangulær kolgrop, voll i NV kant. Vid, med flat botn. N kant skjult under hogstavfall. V kant avskore av bilveg. Det er lagt ein låg mur under vegen, og denne går altså inn i gropa. Ytre L 6,90 m, B ca. 4,30 m. Indre L 4,50 m, B 3,20 m. Dybde 0,55 m. Søppel i gropa, gjerde i N ligg truleg innanfor sikringssona til kolgropa.