Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kleberbrotet er i dag ei hole på fleire meter i djupne, her er mannshøgt og ikkje så godt å sjå eventuelle fornminnespor.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
I dag ei djup hole mannshøg med glatte sider. Ikkje synlege spor etter fornminne
Beskrivelse fra lokalitet:
Kleberbrot med fleire gryteemne ståande att i berget, her er fleire felt og uttak.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rektangulære felt med gryteemner ståande at i berget, ikkje noko avfallsproduksjon i nærleiken etter det me kunne observere.
Beskrivelse fra lokalitet:
Steingard som stenger av heile daldraget i dalen opp frå Svartavatnet. Truleg ingen funksjon i landbrukssamanheng eller som eigedomsbyte.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steingarden er solid bygd, men er noko nedrasa, den går i frå fjellside til fjellside i nord-sør retning og dekker heile draget. Det er ingen opningar i muren og stadvis er den over ein meter høg.
Beskrivelse fra lokalitet:
To positive og eit negativt prøvestikk dannar basis for lokalitetn som er maksimalt på om lag 240kvm. Funna vart gjort i eit 20- 25 cm tjukt sandlag direkte under torva. Det vart gjort funn hovudsakleg av avslag i flint, bergkrystall, kvit kvartsitt og mylonitt.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
To prøvestikk gjev ulike funn i eit sandlag direkte under torva, laget er mellom 20-25 cm tjukt. Ingen strukturar vart registrert.
Lokaliteten er påvist ved prøvestikking. Det ble tatt 8 prøvestikk. 6 prøvestikk inneholdt artefakter. Det ble ikke funnet kokstein på lokaliteten. Vanlige, enkle podsolprofiler. På grunnlag av artefaktenes karakter (kvarts og lite/dårlig flint) og lite funn av artefakter generelt anses neolitikum-bronsealder som en mulig dateringsramme.
Beskrivelse fra lokalitet:
Det ble gravd fem sjakter med maskin på et høydedrag. Området er dyrka mark. I to av sjaktene, en sentralt innenfor området og en i den østlige delen, ble det påvist bosetningsspor i form av kokegroper/ildsteder og kullflak/brannlag. Totalt ni strukturer. I et av brannlagene ble det funnet fragment av brent bein.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Bosetningsområde funnet ved sjakting på et oppdyrka høydedrag. To av sjaktene inneholdt tilsammen ni strukturer i form av kokegroper/ildsteder og kullflak/brannlag. I et av kullagene ble det funnet fragment av brent bein.
Stor og vid steinaldertuft av samme karakter som de kjente tuftene på den nærliggende Svevollen (4 tufter) og med paralleller til tuftene på Rødmoen i Åmot. Tufta har form av en grop i terrenget med voller rundt, som representerer møddingen. Vollen er tydeligst S, hvor et prøvestikk ble tatt under registreringen. Vollen er tydelig også i SV, V og N, mens den er mer utflytende i Ø. Mål; 12 m N-S med grop og voll/mødding, 14 m Ø-V med grop og voll/mødding, 0,70 - 0,80 m dyp. Selve gropa er 3,5 m N-S og 5 m Ø-V. Et enkelt prøvestikk ble tatt i S av vollen/møddingen. Det målte 28 x 28 cm i omkrets og var 45 cm dypt. Det ble registrert 1 avslag av flint med cortex, 2 mikroflekker av flint, 1 fragment av brent flint, 1 avslag av chert og 1 mulig splint av kvarts, samt ganske mye brent bein og kokstein. Kull ble oppservert i massene. Lagfølge i prøvestikk: 1) torv 10 cm. 2) homogen, rødlig sand/fin grus med mye naturlig stein, foruten kokstein, artefakter, dyrebein og noe spredt kull. Dette representerer et kulturlag/del av møddingen og det fortsetter videre nedover, det er ikke gravd til bunns. Særlig viser mikroflekkene til en datering innenfor mesolitikum, helst til senmesolitikum, og har sin nærmeste parallell i de to undersøkte tuftene på Svevollen.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kokegropfelt. En samling med 23 kokegroper. Kokegropene varierer i størrelse, og form. De fleste har en klar markant rød ytre ring med brent sand/jord. Kokegropene er svært tydelige med skjørbrent stein og kull. I enkelte tilfeller ser vi at de røde ringene avløser hverandre. Dette kan indikere gjenbruk av både felt og grop. Undergrunnen var særdeles mørk, og vanskelig å tolke. Bosetningsspor ble ikke funnet. Man må derimot se det som sannsynlig at bosetningsspor ligger i nær beliggenhet i forhold til et så stort kokegropfelt.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
R1 var den første kokegropa på lok. 2. Kokegropa var særdeles stor, ca. 120 x 100 cm. Kokegropa var full av skjørbrent stein. Kull kom frem ved rensing og mellom steiner. Kokegropa har en markant ytre ring av rød, brent sand/jord.