Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet med eit mogleg bågåstelle.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mogleg bågåstelle. Mura opp sirkulært bågåstelle i ur ved ein N-S gåande mur. Indre diameter 1,40 m. Ein stor stein står rett mot S. Ein liten mur S for denne igjen.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kvernsteinsberget er orientert NNØ-SSV, og er ca 60 m langt.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Berget er omlag 2 m høyt i sydenden hvor det er merker etter uttak av 6 kvernstein (muligens flere) i størrelse 50-60 cm. Videre i nordlig retning er det et ca 20 m langt parti, som er overgrodd av gress og her er det ikke mulig å se noen spor etter uttak. Derfra og videre ca 10-15 m er det et parti med merker omlag 3-4 m høyere enn veien. Det er en ca 5 m lang markert kant med spor etter meisel i overkant, hvor det er brutt ut en del stein. I underkant er det en rad med sirkelmerker som måler ca 50 cm. I forsettelsen av disse er det et mindre parti som er dekket av gress, og videre er det et ca 6 m langt felt med sirkelmerker og ca 2 m høye furer. I dette midtpartiet er det omlag 13 sirkelmerker i størrelse 50-60 cm. De neste 15 meter skrår berget mot veien uten flere synlige spor. Noen meter fra veien, og litt ovenfor, er en liten bergnabb med fire sirkelmerker av samme størrelse som de øvrige.
Lokaliteten har funn av kokstein. Det ble i alt tatt 8 prøvestikk. 2 prøvestikk er funnførende med kokstein. Ingen funn av artefakter på lokaliteten. En enkelt kostein ble i tillegg funnet i skråning/raskant ned mot Ljøra. Det var vanlige, enkle podsolprofiler. Undergrunnen var tilnærmet fri for naturlig stein. Koksteinen gir kun en vid dateringsramme innenfor steinbrukende tid (steinalder - bronsealder). Sannsynligvis kan området ses i sammenheng med en større lokalitet like nord for denne, registrert i samme anledning. Her ble det blant annet funnet jaspis som daterer (nabo)lokaliteten innenfor (sen)mesolitikum. Steinalderlokaliteten har klassisk beliggenhet på den første brinken ovenfor elva.
Beskrivelse fra lokalitet:
Steinalderlokalitet med funn av kokstein. Det ble i alt tatt 11 prøvestikk. Prøvestikkene er tatt på selve brinken ovenfor Ljøra og et lite stykke innover på flaten/furumoen ovenfor denne. Av 11 prøvestikk er 3 stikk funnførende med noe kokstein. De tre prøvestikkene med kokstein ligger nær hverandre. Ingen funn av artefakter. En enkelt kokstein ble i tillegg funnet i skråning/raskant ned mot Ljøra. Det var enkle podsolprofiler i alle prøvestikkene. Med unntak av P K hvor det var dobbel podsol-profil. Den doble utvaskingslaget kan skyldes at prøvestikket lå i skrånende terreng men det kan også ha å gjøre med omroting av lagene pga. flom. Samlet sett ser det ut til å være noe omrotede masser på lokaliteten, noe som sannsynligvis har asammenheng med at den ligger f lomutsatt på en lav og ubeskyttet brinken like ved elvebredde. Ljøra kan flomme ti dels kraftig over sine bredder på vårparten. Koksteinen gir kun en vid dateringsramme innenfor steinbrukende tid (steinalder - bronsealder). Ingen artefakter, få kokstein og at området sannsynligvis er flomutsatt gjør at den kan anses som en liten og dårlig bevart steinalderlokalitet. Den har klassisk beliggenhet på den første brinken ovenfor elva.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinalderlokalitet beliggende på den første lave og tørre brinken om lag 10 m ovenfor Ljøras vestbredd. Funn av kokstein.
Steinalder lokalitet med funn av kokstein. Det ble i alt tatt 15 prøvestikk. Prøvestikkene er tatt på selve brinken ovenfor Ljøra og et lite stykke innover på flaten/furumoen. Prøvestikkene har en omkrets på mellom 20 og 40 cm. Dybden er 20 - 30 cm. Av 15 prøvestikk er 11 stikk funnførende med noe kokstein. Derimot må P C og P D antagelig utgå, fordi begge disse stikkene ble tatt innenfor en nyere tids hustuft på lokaliteten. Koksteinen i disse to stikkene var av en annen karakter og i tillegg ble det funnet glasskår og ubrente dyreknokler. De øvrige 4 stikkene er negative. Tar en vekk P C og P D gjenstår det ialt 9 positive prøvestikk innenfor lokaliteten. Ingen funn av artefakter. Et par kokstein ble i tillegg funnet i skråning/raskant ned mot Ljøra. Det var podsolprofiler med lagfølgen torv, utvaskningslag med fin sand/grus og anrikningslag med sand/grus i samtlige prøvestikk. Noe naturlig stein kun i anrikningslaget i et prøvestikk. I flere av stikkene ble det observert et smalt horisontalt kullag like under torva, noe som antagelig skyldes sekundær skogbrann. Koksteinen gir kun en vid dateringsramme innenfor steinbrukende tid (steinalder - bronsealder). Ingen artefakter og få kostein kan muligens tilsi at det er en liten lokalitet. På den annen side er spredningen av kokstein relativt stor i området. Det kan derfor ikke utelukkes at lokaliteten er større enn den gir inntrykk av i registreringssammenheng. Det har klassisk beliggenhet på den første brinken ovenfor elva.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kvernsteinsbrudd som er 6 m langt og 2 m høyt
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Bruddet består av en 6 m lang og 2 m høy knaus, og har en flate/terrasse foran. I sørendens øvre kan er det hugget inn en 80 cm sirkel med en kraftig fure rundt, nedre kant av denne sirkelen ligger 1 m over bakken. Dette er en påbegynt men ikke fraløst kvernstein. Det er merker som viser at det er tatt ut flere stein i samme profil. I nedre kant, midt på langsiden, er det synlig fire meiselmerker i vertikal svakt buet rad fra bakken og ca 30 cm oppover. Nederst på en bruddkant i nordre ende er det synlig 5 meiselmerker i en 50 cm vertikal rad opp fra bakken. Etter neddemming av elva kan terrassen mellom berget og elva bli utvasket, og mer av lokaliteten kan bli eksponert.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kvernsteinsberg
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Det er synlige huggemerker i omlag 2-3 meters lengde, og vel 1 meters høyde. Bergflaten har et sirkelmerke etter en fraløst stein, diameter ca 1,5 m. Nede i venstre kant (sør) er det et 12 cm dypt spor ut til en bruddkant etter fraløste kvernstein. En tynn kvernstein på 50 cm i diameter med meiselmerker i kanten står skråstilt ved berget. Avslag etter hugging finnes i skråningen nedenfor. Det er mye vegetasjon på stedet. Det er også huggemerker i en lav kant på en avsats like ovenfor bruddet. Her er det fortsatt potensial for å finne flere spor under vegetasjonen i NØ-SV -lig retning.
Kokegropa er ca. 1,5 meter i tverrmål, og snittet viser ei dybde på 35 cm. Rund i flata, bua i bunnen. I overflata homogenjord med noe trekull i ytterkanten og et par steiner. Gropa er overdekt med ca. 30 cm matjord. I profilen vises øverst et nesten tjue cm tykt matjordlag med noe skjørbrent stein. I bunnen et 10 cm tykt kullag med skjørbrent stein og store trekullbiter. Tatt ut kullprøve til datering fra bunnen. Datert til år 90-420 e. kr (beta 239094)
Ildsted: Ca. 50 cm i diamter, dybde 8 cm. Kompakt kullholdig sandjord med små biter trekull. Tatt ut kullprøve til datering. Datert til år 50 f.kr -220 e.kr.