Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Lengst i NV: 1. Rundhaug. Klart markert. I toppen grop, d 2m, dybde 0,3m. Bevokst med grantrær, tett lyng- og gressdekke. D 12m, h 0,75m. 20m SØ for 1: 2. Rundhaug. Klart markert. I toppen grunn forsenkning. Her noen stein i dagen. I V-kanten inngravning, 1,5x1x0,2m. Bevokst med noen furuer, einerbusker, lyng, gress. D 10m, h 0,75m. 27m ØSØ for 2: 3. Rundhaug. Temmelig klart markert, tydelig i terrenget, men lite synlig pga kvist. Fra ØNØ-kanten mot midten, sjakt, 4,5x0,5-1,5x0,2-0,7m. Haugen er tett bevokst med lyng, mose og gress. Ellers flere grantrær på den. D 8m, h 0,5-0,7m. Samlingens V-utkant ligger på 22/1,2, resten på 21/1. Etter registrering i 2006 ble R11270 beskrevet slik: På en flate på den høyeste delen av et nord-sørgående høydedrag ligger et gravfelt bestående av minst 6 gravhauger. F1-4 ligger på en tilnærmet rekke i nordvest-sørøstlig retning på vestsiden av veien som går gjennom østre delen av gravfeltet, mens F5 og F6 ligger ved siden av hverandre langs østsiden av den samme veien. Området heller svakt mot sørvest. Det har vært hugd for noen år tilbake, og på vestsiden av veien er det helt gjengrodd av tett løvkratt. Mot vest avgrenses området av dyrka mark, mot øst av skråning nedover. Det kan tenkes at feltet har fortsatt videre mot vest i det området som nå er åker. Feltet var opprinnelig registrert som to lokaliteter med til sammen 5 gravhauger, R11270 og R31035. Ved befaring ble det påvist ytterligere én haug i området mellom de to lokalitetene. De vurderes derfor å tilhøre samme gravfelt, og R31035 er lagt inn under R11270 som F5 og F6. Gravhaugene kan sannsynligvis dateres til jernalder.
Beskrivelse fra lokalitet:
På grunnlag av funn av noe eksponert kokstein i overflaten, ble området gjenstand for prøvestikking. Det ble i alt tatt 11 prøvestikk. Prøvestikkene er mellom 20 og 35 cm i diameter og er gjennomgående mellom 25 - 40 cm dype. Prøvestikkene er tatt på selve flaten med vegetasjon. Totalt 11 prøvestikk. Av disse er 1 prøvestikk funnførende med artefakter, 4 prøvestikk med både artefakter og kokstein. 6 prøvestikk innehold kun kokstein. Ingen negative prøvestikk. Det er til dels mye kokstein i de enkelte stikkene, deriblant koksteinskonsentrasjoner med hele 168 kokstein. Lokaliteten er sannsynligvis funnrik. Det var vanlige enkle podsolprofiler. Det var kun noe mindre naturlig stein i enkelte prøvestikk. Artefaktene viser til i hvertfall to klare faser. Funn av tuff (jaspis) viser til aktiviteter i mesolitikum, antagelig senmesolitikum/bronsealder. Området kan ses i sammenheng med 3 andre lokaliteter som ligger på rekke og rad langs Isteren registrert i samme anledning. Dette har antagelig utgjort et stort sammenhengende bosetnings- og aktivitetsområde gjennom flere faser av steinbrukende tid. Lokalitetene har alle klassisk beliggenhet på nes, odder og i viker ut mot Isteren.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
På grunnlag av funn av noe eksponert kokstein i overflaten, ble området gjenstand for prøvestikking. Det ble i alt tatt 11 prøvestikk. Alle prøvestikkene var funnførende.
Steinalderlokalitet med eksponert kokstein og artefakter i overflaten. Ikke tatt prøvestikk. Funnene ble gjort i et lite, konsentrert område i selve strandsonen i den lille vika. Artefaktene ble innsamlet. De består av avslag/fragmenter/splinter i kvartsitt, sannsynligvis etter flateretusjering. 1 enkelt avslag av flint ble funnet. Teknologi og råstoff gir sannsynligvis grunnlag for en datering til senneolitikum/bronsealder. Området kan ses i sammenheng med 3 andre lokaliteter som ligger på rekke og rad langs Isteren registrert i samme anledning. Dette har angagelig utgjort et stort, sammenhengende bosetnings- og aktivietetsområde gjennom flere faser av steinbrukende tid. Lokalitetene har alle klassisk beliggenhet på nes, odder og i viker ut mot Isteren.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gårdshaug, ca 115 m N-S, og 80 m Ø-V (anslagsvis).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gårdshaug ble anslagsvis innmålt til å være 115 m N-S og 80 m Ø-V. Tykkelse på kulturlaget er fra 30-50 cm, tykkelsen tiltar mot nord hvor kulturlaget er på over 1 m. Ellers avgrenses gårdshaugen av elven i øst, vest og nord.
På grunnlag av funn av noe eksponert kokstein i overflatne, ble området gjenstand for prøvestikking. Det ble i alt tatt 4 prøvestikk. Prøvestikkene hadde en diameter på omkring 25 cm. Dypde 20 - 30 cm. Prøvestikkene er tatt på selve flaten med vegetasjon. Alle prøvestikke er funnførende med både artefakter og kokstein. Det ene prøvestikket inneholdt noen små klumper av rød oker. Lokaliteten er sannsynligvis funnrik. Det var vanlige, enkle podsolprofiler. Det var en del naturlig stein spesielt i prøvestikkene P A og P B. Artefaktene av kvartsitt og kvarts gir sannsynligvis grunnlag for en datering til senneolitikum/bronsealder. Området kan ses i sammenheng med de 3 lokalitetene som ligger på rekke og rad langs Isteren NV for denne, registrert i samme anledning. Dette har antagelig utgjort et stort, sammenhengende bosetnings- og aktivitetsområde gjennom flere faser av steinbrukende tid. Lokalitetene har alle klassisk beliggenhet på nes, odder og i viker ut mot Isteren.
Lokalitet med noe eksponert og spredt kokstein, samt funn av et enkelt artefakt i overflaten. Ikke tatt prøvestikk. Det ene artefaktet, en mulig kniv av mørkegrå kvartsitt, ble gjort ved en stor blokkstein ved den minste vika i N. Artefaktet ble funnet like i overflaten nedenfor blokksteinen som var brukt som dosted (!) for ikke lenge siden, derfor var undergrunnen omrotet. Noe kokstein ble oveservert på samme sted. På grunnlag av råstoff og artefaktets karakter kan lokaliteten (eller en fase innenfor den) sannsynligvis dateres til senneolitikum/bronsealder. Lokaliteten har klassisk beliggenhet i vik/holme ut mot Isteren.
Beskrivelse fra lokalitet:
Bosetningsspor med funn av hovedsaklig kokegroper, tilsammen 13 strukturer, påvist ved sjakting.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kulturminneområdet 1 er omlag 60 x 55 m (sjakt H-L). I hovedsak består strukturerene (13 stk) av mer eller mindre vel bevarte kokegroper. I tillegg ble det i sjakt J funnet et skår av asbestkeramikk (fnr.1). Det største konsentrasjonen av strukturer lå i sjakt L sør for haugen. Her ble det påvist 8 anleggsspor, hvorav ett sannsynligvis er et stolpehull med skoningsstein (jfr. rapport).