Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Under registrering i forbindelse med anleggelse av ny gang-/sykkelvei langs Rv 33 i Østre Toten, og Gjøvik kommuner ble det avdekket 2 funnlokaliteter hvorav denne utgjør lokalitet 1. Funnene består av rester etter et fossilt dyrkningslag med konsentrasjoner av rydningsstein. Dyrkningslaget er kun bevart i søkk og naturlige forsenkninger i undergrunnen. En større forekomst ligger i sjaktas sørøstlige del, men mindre flekker ligger spredt over større deler av sjakta. Laget er ca. 25 cm tykt, og konsentrasjonene med rydningsstein ligger godt nede i dyrkningslaget. Dette er spesielt tilfellet i SØ der rydningssteinen stedvis dekker hele sjaktas bredde i en lengde på hele 17 m. Både dyrkningslag og rydningsstein dekkes av ca. 40 cm med moderne matjord.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Dyrkningsporene utgjør rester etter et fossilt dyrkningslag med spredte konsentrasjoner av rydningsstein. Dyrkningslaget er tydeligst i sørøstlig del av sjakta der det ligger i hele sjaktas bredde i en lengde på ca. 35 m. Rester av det samme laget ligger imidlertid også bevart i spredte flekker i andre deler sjakta. Her ligger de som regel i søkk og naturlige forsenkninger i undergrunnen. Det er også i den sørøstlige delen av sjakta at den største konsentrasjonen med rydningsstein ligger. Her dekker den stedvis hele sjaktas bredde i en lengde på ca. 17 m. Rydningssteinen ligger godt nede i dyrkningslaget. Det ligger imidlertid også spredte konsentrasjoner med rydningsstein også i andre deler av sjakta.
Sideslep til ålmannvegen som går fra Ulevåvatnet til Væringsdalen.
Merk, befaring 10.10.14:
Etter befaring ved Telemark fylkeskommune 10.10.14 ble det fastslått at nordlige del slik den tidligere var lagt inn ikke eksisterer. For å løse dette teknisk ble denne derfor utskilt som eget enkeltminne og vernestatus endret til fjernet. Videre ble den reelle forlengingen av sideslepet som fortsetter mot vest-nordvest innmålt med CPOS og knyttet til resten av kulturminnet. Også her var det nødvendig å opprette et eget enkeltminne, men dette fikk samme vernestatus (og av praktiske årsaker samme bredde) som tidligere innlagt sideslep. Reell bredde på stiene og tråkkene som utgjør disse ferdselsveiene er i virkeligheten ikke 2 meter, men snarere 30-50 cm. Mange steder går det flere parallelle løp, men kun et slikt løp ble innmålt i denne omgang. Dette var et løp som fortsatte videre fra det løpet som var lagt inn. Sideslepet blir foreløpig ikke trukket lenger vest enn slik det fremstår på dette askeladden id da det rundt lokalitetens vestlige ende antas at sideslepet har truffet på Ålmannvegen som her antas å ha kommet opp fra nordøst. Ved befaringen 10.10.14 lyktes det ikke å identifisere et slikt stikryss, men med mer tid kan det ikke utelukkes at dette vil være mulig.
Kullgrop. Målt i NV-SØ. Ytre diameter 8,40 m, indre diameter 5m, dybde 75 cm. Rektangulær. Mose og lyng og stubber i gropa. Furu på voll. Ligger i åpent terreng. Tydelige voller. Godt synlig i terrenget.