Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Grønvollan ligger på en falte ved en oppdemmet elv, øst for Litlågkollen øvst i Styggdalen, som er en sidedal til Litldalen. Det går en anleggsvei fra Osvatnet forbi stedet.
Tuftene ved Grønvollan ble påvist av Trond Kaarvand og ble først befart i 2006 i samband med annet arbeid i området. For bedre å forstå tilvekst og undergrunn ble det spadd opp torv (20 x 20 cm). Torva ble snudd og vi så da at det lå et kvartsittavslag i torva. Torva ble lagt tilbake. Det var dessverre ikke tid til videre registreringer i 2006.
Den 07.08.2007 ble Grønvollan besøkt på nytt. Tuftene ble tegnet og det ble tatt 1 prøvestikk i hver tuft. Registreringen ble utført av Ragnar Orten Lie og Trond Meling.
I samband med ny anleggsveg i 2020 ble det tatt et nytt prøvestikk for å ta ut radiologisk materiale. Dette lykkes ikke, men det ble påvist et lite kvartsittavslag i prøvestikket.
De to tuftene på Grønvollan har ukjent funksjon. Dei blei først vurdert som stakketufter, men det er ingen tradisjoner om setring eller lignende i området. Ut fra funna kan det mulegvis vere teltringar eller andre tufter etter busetnad, og eventuell (proto-)samisk busetnad.
Det bør tas flere prøvestikk ute på flaten. Det kan være eldre åpne lokaliteter hvor man senere har gravd de to sirklene, dette bør undersøkes. En smal sjakt bør graves gjennom en av grøftene for å vurdere dybde, form og bredde på disse. Dersom det påvises kvartsitt i grøften vil dette vise at grøften er eldre eller samtidig med bruken av kvartsitt.
Fornminne: Kullgrop. Ytre diameter 5,5 m, indre diameter 3,9 m, dybde 90 cm. Målt i N/S. Ødelagt av skogsbilvei. Kan se litt av voll mot S. Grop er fordypning i Skogstaveien.
Under graving i ein bakke i 1862 blei det funne mykje trekol. I dette trekolet blei det funne eit krumma ei-eggja sverd utan hjalt, ei øks, to pilspissar, eit sigdblad og eit munnbitt, alt av jern. På Kaddeberg-reinè blei det jamna ut nokre haugar i 1870-åra. Der blei funne eit tvieggja sverd med sylvinnlegg i hjaltet, ein handledsring i bronse, ei øks, ein kniv og eit glasskår. Funnet skal vera frå eldre jernalder og er på Bergens Museum. I 1944 talde Tarjei Liestøl 15 gravhaugar her, men no er her kan henda berre éin gravhaug att.
Beskrivelse fra lokalitet:
På lokaliteten "Øvre liane" ligg det (eller har det vore) fire gravhaugar. Veit ikkje om det er her det er meint.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
I "Øvre liane" ligg det (eller har det vore) fire gravhaugar. Veit ikkje om det er her det er meint.
Beskrivelse fra lokalitet:
Tjæremile med liten sidegrop.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Tjæremilen ligger i en skråning og består av en grop på ca 3,5 m i diameter (med voll er den ca 4,7 m), dybden er rundt 1 m. Prøvestikking med jordspyd viste at det er kull i gropa. Gropen er åpen mot sørvest slik at denne er med på å danne en slags renne ned mot en mindre grop på et lavere nivå. Renna er omlag 1-1,5 m lavere enn den største gropa. Omlag 1 m sør for den store gropa er det en liten "sidegrop", med diameter på ca 1 m og dybde 0,3 m.