Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Fangstgrop regnr. 46. Rektangulær, orientert N-S. Mål: L 3 m, B 2,5 m. D 1 m. Voll mot S. Ø og V. Lyng gress, bjørk og einer. Ligger 35 m SV og nedenfor Resdalsvegen ned mot myr.
Kullgrop, regnr. 34. Stor sirkerund grop med ganske høy voll omkring. Mål: Diam. 5,5 m, D. 1,6 m. Firkantforet i bunnen 1,3 mx1,3 m. Voll: ca 1 m B og skråner ut. Utv. H 0,4-1 m. Kull i gropen. Kolle i NNV.
Fangstgrop, regnr. 47. Rektangulær - orientert N-S. Mål: l. 3 m, B. 2,5 m, D. 1 m. Voll mot S. Ø og V. Ligger ca 14 m ned for Resdalsvegen på en liten brink ned mot myr. Gress, lyng og bjørk.
Kullgrop, regnr. 38. Sirkelrund grop med voll, bevokst med bjørkekratt. Mål: Diam. 3,2 m. D. 1 m. Voll utv. H. 0,2-0.6 m. Kull i gropen. Ligger på forsenket platå 20 m V for brinken ned til Jøssåa.
Beskrivelse fra lokalitet:
Oppsummering av arkeologisk rapport "Utgraving av Smedvågrøysa v/Merete Wishman 1983": Røysa var i undersøkt på 1880-tallet (B.E.Bendixen?), og den gang skal det etter sigende ha blitt funnet en steinkiste i røysa. Stein fra denne utgravingen har angivelig havnet nederst i skråningen.
I 1983 var sentrum av røysa helt borte. Ned mot VSV og ØNØ var det noe bevarte deler av røysa i 1983, her ble det også funnet en helle, som kan ha tilhørt den nevnte steinkisten. Undersøkelsen i 1983 konkluderte med at kun kanten av røysa ut mot skråningen lå urørt. Hele røysa var på dette tidspunktet flatet ut og dekket av et lag med småstein og pukk, i skråningen vokste det lyng og rogn. I undersøkelsen fra 1983 ble det observert noen biter hvite kvartsittbiter i ytterkanten av røysa i NNV i et tynt leirholdig og litt kullspettet lag som lå rett på berget.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rund på berg. Kantene samt deler av bunnlagene bevart. Svakt innbuet profil. Svære mengder stein fjernet. knust steinmasse påfylt i senere tid. Meget ødelagt, bare kantene og trolig bunnlagene noenlunde bevart. Kraftstolpe nær midten. Har vært et monumentalt fornminne. Mål: 20-22m i diameter. Høyde: 0,50-1m (opprinnelig høyere)
Notat fra befaring 10.06.2023:
Etter befaringen og en gjennomgang av bilder, flyfoto og rapporten til Wishman, regner vi det som sannsynlig at deler av Smedvågrøysa fortsatt ligger igjen i Smedvågen, men forskjøvet vest-nordvest for lokalitetsgrensen i Askeladden. Røysa har ikke blitt ytterligere skadet siden undersøkelsen i ’82.
Røysen er fortsatt hardt skadet, men dersom telegrafstolpen som står igjen på røysa i dag er den samme som i 1950, kan det bety at så mye som rundt halvparten av flaten til røysa står igjen. I høyden er det lite igjen av den opprinnelige røysa.
En gjennomgang av arbeidet til Wishman og endringen av lokaliteten gjør at man bør revurdere om undersøkelsen fra 1982 var en tilstrekkelig dokumentasjon av røysa for frigivelse. Dette er særlig viktig ettersom senter av røysa antagelig har ligger nordøst for telegrafstolpen. Det er også bedre bevarte steinlegninger nord for sjakten til Wishman som ikke er undersøkt. Røysa ble heller ikke datert i undersøkelsen fra 1982.