Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Svært stor grop av sirkulær form med bred og tydelig markert voll som omkranser hele gropa. Selve gropa er nesten helt oppfylt av moderne avfall. Stikk med jordbor i øvre del av gropsidene og voll påviste ikke spor etter trekull. Dette sammen med størrelse og beliggenhet tyder på at den er ei ulvestue. Ytre mål: 15,0 m. Indre mål: 9,0 m. Dybde er uviss pga at gropa er fylt med avfall. En ansamling av store steiner ligger NØ for gropa. Uvisst om steinene har sammenheng med gropa eller om den er sekundær.
Gravfelt, beståande av 2-4 gravhaugar. Fredrik Gaustad registrerte i 1969 to jordblanda gravhaugar, d. ca 8-10 m. Begge hadde spor etter graving. Tyskerane hadde kanonstillingar her under krigen, med tunnellar i mellom. På innsida synes kanten å være rast ut. Skråningen er også kraftig erodert av vind, og på innsida syntes kanten å vere rast ut. I dag framstår feltet som 4 lave forhøgningar, men det er sannsynleg at to av desse høyrer til det samme gravminnet.
Steinalderboplass påvist gjennom prøvestikk. Det ble tilsammen gravd fire prøvestikk. I tillegg ble grussmassene rundt en brønn/oppkomme, en bekk og et pupehus undersøkt. Det ble funnet syv flintavslag i to av prøvestikkene samt to flintavslag i grusmassene langs bekken. Området der prøvestikkene ble tatt er naturlig avgrenset mot nord, øst og sør. I nord er det en relativ bratt krent/steinur, i øst en loddrett skrent (ca 5 m høy) og i sør en litt slakere bakke som stiger jevnt mot et lite høydedrag. Langs dette høydedraget går det i dag en sti/traktorveg. På grunn av de funnførende prøvestikkene, og på grunnlag av den naturlige avgrensingen av området forøvrig, ble funnene i felt tolket som spor etter en steinalderboplass. Lokaliteten antas å ha spredt seg langs den loddrette bergveggen og 12-15 meter ut fra denne.
Lokalitet med 2 laftede stabbur. Lokaliteten ligger i sørvestenden av Ráisjávri, i bakkant av et reindriftssamisk boplassområde (gjeterhytter brukt i sommerhalvåret).
Beskrivelse fra lokalitet:
Steinalderboplass påvist gjennom prøvestikk. Tilsammen ble det gravd 15 prøvestikk i området, av disse var fire positive. Lokaliteten ligger i en svakt hellende sørvest-vendt skråning ned mot sjøen ved 5 m koten. Tilsammen ble det funnet 17 flint, hovedsaklig avslag. I et av prøvestikkene ble det også funnet en del trekull samt skjørbrent stein. Den naturlige boflaten avgrenser seg naturlig mot skråning i sørvest mot sjøen og fjellknaus i sør.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Beskrivelse av funnførende prøvestikk: PS3-trekull og skjørbrent stein. PS4-3 vannrullet flint, 1 flint/kvartsitt. PS5- 1 flintavslag med cortex, 2 flintavslag, 2 brente flintavslag, 1 flintavslag med spor etter flatehugging, 1 flekkelignende flintavslag og mindre mengder trekull. PS6- 2 flintavslag hvorav 1 er brent og en del trekull. PS7- 1 flintavslag med cortex og mulig bruksspor, 2 flint (sannsynligvis vannrullet), 1 flintavslag, 1 brent flintavslag og mindre mengder trekull.
Svakt markert grop som er tilnærmet halvert av vegskjæring ovenfor gang/sykkelveg. Svakt synlig voll. Tykt lag trekull påvist i bunnen av gropa. Ytre mål: 7 m. Indre mål: 3 m. Dybde uvisst pga. skade.
Fornminne: Kullgrop. Ytre diameter 9,40 m, indre diameter 6,30 m, dybde 75 cm. Målt i Ø/V. Mye kvist i gropa, ødelagt av skogsmaskin (både grop og voller). Furu på voll i N og V.