Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Bosetningsområde fra steinalderen beliggende helt sør i hyttefeltet på Hallangen, ca 40 sør for Langebåt feriehjem, på grensen mellom eiendommene 75/1, 59/18 og 59/ 888. Bosetningsområdet ligger på en topgrafisk avgrenset berghylle, ca 25-30 m over havet, i bratt terreng ned mot Oslofjordenåpen blanding. Berghyllen orienterer seg nord-sør i terrenget, og avgrenses av en bratt bergrygg mot øst, og av en lavere rygg mot vest. Mot nord og mot sør går det smale skar videre fra funnområdet. Ut i fra høyden over havet må boplassen dateres til rundt midten av yngre steinalder for ca 4000-4500 år før nåtid.Vegetasjonen på stedet består av åpen blandingsskog, undervegetasjonen av gress. Til sammen ble det tatt 4 prøvestikk i tilknytning til boplassflaten, hvorav 2 positive, og det ble funnet 50 stykker av flint. Boplassområdet er topografisk avgrenses, og måler anslagsvis 5 m øst-vest og ca 25 m nord-sør. Undergrunnen består gjennomgående av et ca 5 cm tykt torvlag over rødbrun sand, iblandet noe grus og stein. Funnene ble gjort fra rett under torva og ned til ca 20 cm dypt i prøvestikkene.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lok.2 er en relativt stor steinalderboplass på ca. 1400 m2. Lok.2 ligger på en svakt hellende, vestvendt hylle på den østre delen av Mørvikodden. Boplassen ligger ca. 40 m sør for eksisterende hytte B155 og ca. 60 m sør for hytte B156, hvor en liten grusvei inn til nevnte hytter skjærer gjennom boplassen. Selve boplassen er funnet gjennom 9 positive prøvestikk og tre ulike løsfunn av flint. I de positive prøvestikkene er det funnet menneskelig bearbeidet flint, til sammen 65 biter. Deriblant 2 flekker (deler av), 3 mikroflekker samt et plattformavslag. Bergvegg i øst og nord, myr i sørvest, topografien i sør samt tomme prøvestikk, avgrenser Lok.2. Lok.2 ligger ny hogstflate med enkelte små bjørk og spredt gran.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
1400 m2 stor steinalderboplass påvist ved flintfunn i 9 prøvestikk samt tre ulike løsfunn.
Fornminne: Dyregrav. Kull i bunn. Rund i form. Markert, rektangulær bunn. Noe gjenrast. Tydelige voller. Karakteristisk kassebunn. Tydelig i terrenget. Stor og liten furu i voll Ø, liten furu i voll S. Ytre mål 8,0 m, indre mål 5,6 m, dybde 1,3 m.
Lokaliteten består av bosetning/aktivitetsspor i form av stolpehull, ildsted, kokegroper, nedgravninger, rydningsrøyser, dyrkningsspor og en steinkonstruksjon i form av et kors. Lokaliteten ligger delvis i dyrket mark på det høyeste punktet på åker rett vest for bygningene på Haugland gård og delvis i nordvendt skråning i skogsholt. I skogholtet med bjørketrær ligger det rydningsrøyser, fossil åker og en steinkonstruksjon formet som et kors på bakken. Ved prøvestikking rundt rydningsrøysene viste det seg at flaten har vært dyrket, men det er ingen synlige spor etter dette på overflaten så utstrekningen på dyrkningsflaten er bare omtrentlig. Ved sjakting i dyrket mark var det vanskelige forhold, med svært mye stein i undergrunnen. Det var spor etter mye steinopptrekk, men det var ikke alltid like enkelt å skille på dette og førreformatoriske strukturer. Vurderingen ble tatt etter om massen var fast eller løs, og etter eventuell snitting. Resultatene fra dateringen viser problemene med å skille ut førreformatoriske strukturer. 14C dateringer av trekullprøve fra et ildsted/kokegrop viste aktivitet fra yngre bronsealder/førromersk jernalder, mens to av nedgravningene ble datert til etterreformatorisk tid.
Lokaliteten består av bosetning/aktivitetsspor i form av stolpehull, kokegroper/ildsteder, brent treverk/plank, nedgravninger, røyser og en grop. I tillegg ble det gjort flere gjenstandsfunn; en jernkniv, flint, et bronsefragment, et jernfragment, et bryne, et klebersteinskår, brent bein og brent leire. Selve høyden lokaliteten ligger på, gir inntrykk av å være dyrket, med enkelte røyser spredd rundt i terrenget, selv om ikke alle røysene har karakter av å være rydningsrøyser. Dette ble bekreftet ved prøvestikk og sjakting, ettersom det ble påvist et dyrkningslag på 20 cm. Det er mye kull i dyrkningslaget og noen skjørbrente steiner. Der hvor strukturene F6 og F7 ligger er det et område fritt for stein i undergrunnen, dette i kontrast til resten av området som har svært mye stein. Dette steinfrie området kunne også sees vest for F3 langs sjaktekanten. En mulig tolkning er at dette avgrensede området har blitt ryddet for stein, men det er vanskelig å avgjøre uten en utgravning. Det har vært dyrket mark på lokaliteten, men det er ikke mulig å datere dette i forhold til bosetningssporene. 14C dateringer av trekullprøve fra ildsted/kokegrop og brent treverk/plank viste aktivitet fra tidlig- til senmiddelalder.
Lokaliteten består av bosetning/aktivitetsspor i form av stolpehull, kokegroper og nedgravninger. Trekullprøve fra to kokegroper viste aktivitet fra yngre bronsealder/førromersk jernalder.
Veifaret er ikke sammenhengende hele veien, men kan følges i flere tydelige veiløp og kan med stor sikkerhet høre sammen. Mesteparten av veiløpene ligger i et hugstområde med mye kvist og kratt som gjør det vanskelig å se hulveien tydelig. Lengst mot nord nær gården deler veifaret seg i to, et løp går rett ut på jordet som ligger sør for vei som går til Havneberget og sørvest for gårdstunet. Det andre løpet går i skog parallelt med åkerkant og munner ut på samme åker i øst, og her ligger det også en grop tett inntil hulveien. I sør starter veifaret sørvest for to villaeiendommene og i veikrysset hvor skogsvei, adkomstvei til åker ved Hauglandsstua og turvei møtes.