Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten består av et veifar med hulveispreg. Ved hulveien i nord er det plassert noen store steinblokker som kan ha vært en mulig hvileplass. Ligger i nordvendt skråning og blir brutt av Oppegårdsveien, det vil si at hulveien ligger på begge sider av bilveien.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
F1 Hulvei Mål: dybde på 30-50 cm, bredde målt i bunnen fra 1 meter, bredde målt i overkant fra 2-3,5 meter. Bredde og dybde varierer, mer utydelig på nordsiden av bilveien der det ligger mye kvister i veifaret. Starter ved dagens åkerkant i sør og er svært tydelig ned mot bilveien. På nordsiden av bilveien fortsetter den ned skråningen der hvor den gjør en liten sving mot øst før den forsvinner ut i grøft og dyrket mark på Dal vestre, gnr 125. I denne svingen ligger det to store flate steinblokker lagt slik at de danner en sitteplass. Den en av steinene er lagt ned i bakken slik at den danner en stor flate nedenfor den andre steinen. Mål på steinen over bakkenivå er: 2 meter x 1, 3 meter, høyde 0,8 meter og er helt flat på toppen. Dette kan være en mulig hvileplass i forbindelse med hulveien. Det ligger ingen andre steiner i skråningen og steinene er plassert slik at den eventuelle sitteplassen er sørvendt og i begynnelsen av en bratt bakke. Steinblokkene ligger rett inntil kanten av hulveien.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten består av et veifar med hulveispreg. Beliggenhet på nordsiden av skogsvei som går inn til Stuene. Veifaret krysser en liten bekk som går i NNØ-SSV retning og renner ned mot Steinsleppen og Vestre Dalsveg.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
F1 Hulvei Mål: dybde på 20-40 cm, bredde målt i bunnen fra 1,7-2,2 meter, bredde målt i overkant fra 2,6-3,5 meter. Bredde og dybde varierer. Starter tett inntil dagens skogsvei og er hulveispreget der veifaret går nedover i skråningen mot bekken. På andre siden av bekken kan bare veifaret anes, men kan følges til der den ser ut til å treffe skogsveien lenger nord. Sør for hulveien kan også veifaret følges der den svinger ut fra skogsveien mot øst og inn igjen der hvor den treffer skogsveien på flaten ved lokalitet 113443. Veifaret her kan bare anes svakt og har ikke hulveispreg. Det er mulig slik veifaret ligger slik at dagens skogsvei overlapper deler av det eldre veifaret. Der hvor hulveien krysser bekken er det bygd opp med stein. Et rotvelt ved bekkekanten avslører at det har blitt lagt staur av einer (vedartsbestemt av Helge Høeg) i kanten og over bekken. 14C datering av staurene ga nyere tids datering. En datering tatt fra staur fra overflaten viste at den var 50 år eller nyere, mens en av staurene som lå 10 cm under den øverste ga en kalibret datering til 1690-1730 e. Kr. og 1810-1930 e. Kr. og 1950-og opp til nyere tid. Dateringene representerer en fase hvor hulveien var i bruk og det ble ikke gravd dypt for å finne eldre treverk på grunn av å ikke ødelegge for mye. Det er derfor mulig at veifaret er eldre enn dateringene viser.
Lokaliteten består av dyrkningspor i form av rydningsrøyser, et steingjerde, en fossil åker, røyser og steinstrenger. Endel av røysene ligger ikke i tilknytning til synlig fossil åker, men ligger på et fjellparti sør på lokaliteten. Disse røysene kan ha inngått i et annet slags utnytting av området. Skogen består for det meste av gran så den fossile åkeren med de teigpløyde ryggene er tydelige i skogbunnen. På grensen mellom dagens åker og lokaliteten er det endel rydningstein, men har ikke form som røyser, steinene ligger mer spredt. Dette er vurdert som moderne rydningstein fra dagens åker. Nord på lokaliteten ligger et steingjerde, hvor et eldre veifar passerer gjennom en åpning. Dette veifaret går gjennom skogen og passerer rett nord for lokalitet 113436. Det ligger også store mengder store steiner øst for steingjerdet på et fjellparti. Steinene kan ha blitt tilkjørt og dumpet i nyere tid. Strukturene F12-F19 ligger alle sør for fossil åker med rydningsrøyser i tilknytning til denne. Disse strukturene kan ikke settes i forbindelse med noen synlige spor etter åker og kan derfor eentuelt være spor etter en annen virsomhet enn dyrkning. Eventuelt kan det ha vært dyrket i området, men at det ikke er noen synlige spor i dag etter åkre. Røysene og steinstrengene er klart menneskeskapte, den ene røysen består dessuten av kokstein. Muligens kan de små lommene av jord i mellom bergnabbene ha vært oppdyrket, for ved to prøvestikk ble det påvist et tykt svart jordlag som gikk helt ned til berg, dybde omtrent på 40 cm.
Lokaliteten består av rydningsrøyser, fossil åker og steinstrenger. Lokaliteten er avgrenset av dagens åker i sør. Det går en skogsvei som ikke er i bruk lenger over den fossile åkeren som går ut mot den bratte skråningen i nord. Det vokser trær i skogsveien i dag. Skogsveien har blitt brukt for å kjøre store mengder stein for dumping ut mot den bratte skråningen, slik at terrenget er formet som en stor terrasse ovenfor Vestre Dalsveg. Mellom den fossile åkeren og dagens åker er det noen store groper i terrenget som kommer av at det er tatt ut masser der. På flaten i vest ligger den teigpløyde fossile åkeren og prøvestikk bekreftet at flaten har vært dyrket. Rydningsrøysene og steinstrengene ligger lenger øst i en skråning som har mindre små flater som kan ha vært dyrket, men det var ikke mulig å si sikkert. Ved prøvestikk kunne det ikke med sikkerhet påvise at det har vært dyrket i dette området, men torvlaget var litt tykkere enn vanlig i normal skogbunn. Røysene og strengene ligger ut mot kanten av små terrasser i terrenget så det er mulig at de ligger i kanten av små åkerlapper.
Lokaliteten består av dyrkningsspor i form av fossil åker og rydningsrøyser. Ligger på en flate rett før terrenget heller ned mot nord. Avgrenset i øst av skogsvei og en fjellknaus i sør som ligger mellom dagens åker og lokaliteten.
Sju lave rydningsrøyser med en diamter på mellom 5,5m og og 2,5m Alle røysene er lave og lite synlige. Gressbevokste med enkelte stein synlig. Røysenme ligger samlet med 5-10m mellomrom.
Kullgropen ligger i S-vendt skråning. Synlige voller i Ø, S og V. Et 15 cm tykt kullag rett under torva i bunnen av gropa. En del større kullbiter i vollens ytterkant i S. Det ble tatt et prøvestikk og tatt ut en kullprøve herfra. Stein i bunnen i N til Ø og oppover kanten av veggen i Ø. Mange større steiner rundt. Mål: Ytre mål: N-S 2,50 m, Ø-V 3,00 m, indre mål: N-S 1,30 m, Ø-V: 1,40 m. Dybde: Ø-V 0,35 m, N-S 0,25 m.