Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Fangstgrop, regnr. 14. Sirkelformet grop, diam. 4,5 m, D. 0,9 m. Liten haug på Ø-siden, mulig oppgravet. Antydning til voll mot N og Ø. Ligger i skrånende moreneli. Revehi i gropen. Bjørkebevokst li.
Fangstgrop, regnr.10. Rektangulær grop, N-S. Mål: L 5,7 m. B, 3,5 m. D. ca, 1,2 m (noe varierende). Voll mot ØSV. B. ca 1 m, H. fra 0,5-1 m.. Ligger på morenerygg med bratt skråning ned mot myr i S.
Fangstgrop, regnr. 5. Rektangulær, orientert NNØ-SSV, mål L. 4 m, B, 2,4 m, D. 0,9 m. Voll mot sør. Mål på voll; B 1, 3 m skrånende ned mot myrkant, H. ytterside voll 1,4 m. Større steiner i gropens NNV-kant. Bløt mose i bunnen, bjørk og einer omkring.
Helleristing på ei sørvend flate i vestenden av eit berg midt oppå Dynjahaugen, 200 m OSO for stova på bnr. 6, beint N for stova på bnr. 4. Her er ujamnt lende med berg og skarv og grasbakke om einannan. Her har vore husmannsplass. Berget er fylitisk skifer. Granska 1958 (Egil Bakka). 1966 (Gro Mandt Larsen). Her er fire solfigurar av sentrerte konsentriske ringar og mogleg eit skip. Bilete: Mandt 1972 pl. 4.