Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Området ble i 1993 registrert som lokalitet 2 (C.51137 a-c), 3 (C.51138 a-b), 4 (C.51139 a-c), og 6 (C.51141). Det ble foretatt ny arkeologisk registrering av lokaliteten i 2007. I 23 prøvestikk ble det funnet om lag 100 avslag/fragmenter i flint. Funnene ble gjort i to smale dalganger som vender ned mot sjøen. I prøvestikk nr. 7 ble det også funnet en bit keramikk.
Fangstgroprekke med 9 groper med innbyrdes avstand mellom 5-20m. Gropene er orientert SSØ-NNV. Tydelige. Anlegget er orientert SV-NØ. Ø-ligste grop ligger der terrenget begynner å skråne oppover, V-ligste mot myrkant. Ikke beskrevet nærmere.
Boplass fra steinalderen beliggende i utmark, ca 200 meter sør for Bønsdammen og ca 100 meter sørvest for Soprim sag. Boplassen ligger like ved elvebredden, ca 1 meter over vannet. Elva gjør hær en sving og det ligger et lite stryk rett nord for boplassen. Terrenget på stedet er forholdsvis flatt og vegetasjonen har tidligere bestått av blandingsskog som nå nylig har blitt kraftig uttynnet. 50 meter sør for elva begynner terrenget å stige opp mot et mindre høydedrag. Boplassen avgrenses av elva mot nord, og av en forsenkning i terrenget mot øst, men har ingen naturlig topografisk avgrensning mot sør åg vest. Undergrunnen i området yttrest mot elva består imidlertid av fin grus og sand. Når man kommer lengre bort fra elvebredden blir undergrunnen mer ¿siltaktig¿ og langt fuktigere. Til sammen ble det tatt 10 prøvestikk i tilknytning til boplassflaten, hvorav 3 positive. I alt ble det funnet 11 stykker av flint. Det funnførende området måler ca 45 meter øst-vest og ca 45 meter nord-sør. Det ble gjort funn fra ca 5 til 30 cm dypt i prøvestikkene.
Boplass fra eldre steinalder beliggene tett opp til hytte, like øst for Tiurlibakken og ca 100 m nordøst for krysset Tiurlibakken-Bryggeveien. Den nordre delen av boplassområdet ligger inne i hagen til en eldre hytte, mens den søndre delen brukes til parkering. Et lavt steingjerde skiller parkeringen fra hagen. Selve boplassen ligger på en hellende sørvendt flate, og avgrenses av en lav bergrygg mot øst og sørøst. Mot nordøst ligger det hytta og mot vest Tiurlibakken. Boplassområdet ligger ut mot Hallangspollen, og terrenget faller relativt bratt ned mot pollen. Boplassområdet ligger i dag 45 moh, og ut i fra høyden over havet nærliggende å datere boplassen til siste del av eldre steinalder; ca 6000 år før nåtid. Vegetasjonen på stedet består av åpen blandingsskog, undervegetasjonen av gress og ¿hagevekster¿ Til sammen ble det tatt 5 prøvestikk i tilknytning til boplassen, hvorav 2 positive. Like ved steingjerdet ble det også gjort et løsfunn av flint. I alt ble det funnet 6 stykker av flint. Funnstedet er godt avgrenset av bergrygg, vei og parkering, og måler i dag ca 8 m øst-vest og ca 23 m nord-sør. Det opprinnelige boplassområdet kan imidlertid ha strukket seg lengre mot vest.
Fornminne: Kullgrop. Utydelig oval grop, ingen voller. Sammenrast, ikke ødelagt av skogsmaskiner. Firkantet og flat i bunnen med kull i. Ytre mål 6,85 m, indre mål 4,30 m, dybde 0,70 m.
Jernvinneanlegg, 2 ovner. Slagg viltet ut over skrenten (5m h.) ned mot bekk. Ovnene er synlige ved at stein ligger i dagen på flaten. Anlegget er intakt, Ovnenes diam. 1,5 m. 3 m mellom ovnene som består av steinkonstruksjoner med leire.
Oppdatert beskrivelse, etter registreringen i 2025:
Lokalitet bestående av mange ulike kulturminner; blant annet kokegroper, stolpehull, nedgravninger, ildsteder og eldre dyrkingslag. Strukturene virker å fordele seg stratigrafisk på (minst) to ulike lag; noen strukturer er gravd ned i et eldre dyrkingslag, mens andre ligger dypere og er gravd ned i undergrunnen. Dette vitner om minst to aktivitetsperioder på stedet. Kulturminnene er spredt over et stort område, med flere konsentrasjoner. Det er tatt ut flere kullprøver fra lokaliteten.
Kulturminnene vitner om at det har vært omfattende aktivitet på stedet, sannsynligvis både bosetningsspor, dyrkingsspor og aktivitetsspor. Det kan heller ikke utelukkes at det finnes gravminner blant strukturene. Det ble også funnet gjenstandsfunn i løsmassene fra sjakt 1, den sørligste sjakten. Det dreier seg om en hvit glassperle, et keramikkskår og et flekkefragment av flint.
En stor andel av den sørligste delen av lokaliteten ble gravd uten tilsyn av arkeologer. Stedvis er det gravd dypt, omtrent 20-30 cm ned i undergrunnen. Det vites ikke om det har vært strukturer her som er blitt fjernet, men der hvor man har påvist eldre dyrkingslag i profilen ble det funnet færre strukturer i undergrunnen. En mulig årsak er derfor at eventuelle strukturer kan ha blitt fjernet sammen med dyrkingslaget under flateavdekkingen. I løsmassehaugene ble det stedvis observert kull og skjørbrent stein. Flere av strukturene bærer preg av å ha blitt beltet over av gravemaskinen.
Under registrering i 2007 ble det avdekket 49 strukturer og i 2025 ble det avdekket 48 strukturer, tre områder med dyrkingslag og tre løsfunn. Det er uvisst om noen av strukturene avdekket i 2025 er de samme som i 2007.
Etter undersøkelsene i 2025 ble lokalitetsavgrensningen oppdatert og utvidet i nordlig og sørlig retning. Lokaliteten fikk oppdatert beskrivelse, og alle strukturer som ble påvist har fått eget enkeltminnenummer og beskrivelse. Store deler av eiendom 162/9 og 162/1 er fremdeles ikke undersøkt, og det er derfor stor sannsynlighet flere kulturminner utenfor lokalitetsavgrensingen. Lokalitetsavgrensingen omfatter kun områder som er undersøkt.
Eldre beskrivelse fra 2008, før registreringen i 2025:
Kokegroplokalitet: «Det ble åpnet 3 sjakter i området. Sjakt ¿A¿ lå langs riksveien, mens sjakt ¿B¿ og ¿C¿ lå etter hverandre parallelt med sjakt ¿A¿, ca. 10 m vestenfor denne. Det ble påvist 49 strukturer i de tre sjaktene. Av de 49 strukturene ble 26 tolket som stolpehull eller rester derav, 20 tolket som kokegroper eller ildsteder, 1 som grop av annen funksjon, og 2 ble tolket som andre kulturanlegg. Helheten gir inntrykk av et område som har vært bosatt og benyttet til diverse aktiviteter. Det ble også tatt 14C-prøver av et representativt utvalg av strukturene.»
Tjæremile av reismiletype ses som grop med renne og voller. Ingen synlig tappegrop. Selve gropa følger terrenget og er derfor ikke svært lett å oppdage. I øverkant har mila "felles" voll med kullgrop id 50140. Gropa har indre mål 8,0 m, ytre mål ca 12 m. og dybde ca 0,6 m. Renna er ca 5 m lang og ca 1,0-1,5 m bred.