Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Steinalderlokalitet på ei svakt hellende nordvendt flate ca. 250 m sør for Skoghylla og Hyllvatnet, ca 100 m V for stien gjennom Langengan og ca 45 moh. Gress og lyng, noe myrlendt. Lokaliteten avgrenses i V av en 5-6 m høy bergknaus.Det ble i alt tatt 4 spredte prøvestikk, hvorav ett (midt på den antatte boflata) var funnførende. Det ble funnet en mulig knakkestein og 21 avslag av grå grovkornet flint.Funnene lå i et klart markert trekullblandet lag.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gravrøys trolig lagt rett på berg. Berget synlig i SV. Ligger med utsikt mot fjorden mot SV og V. Ligger på en utstikkende bergnabb.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mål: 8x4m.Type: LangrøysOrientering: SØ-NV ;Rundoval gravrøys av større, løftestor stein. Berg synlig i SSV.
Beskrivelse fra lokalitet:
Mulig gravrøys beliggende på en forhøyning. God utsikt over fjorden i V og NV, men kanskje mer synlig fra veifar mot Ø.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Diameter: 6m.Høyde: opptil 0,7m. høy ;Mulig gravrøys. Noe uregelmessig form, og meget blandet type og størrelse på steinene. Dog er plasseringen ganske typisk. Jorda i nærheten har ikke vært dyrket på lang tid.
Bauta, gjenreist. Nå ca. 2,5m. høy, 0,8m. bred og ca. 0,3m. tykk, og skal v¿re gravd ca. 1,5m. ned i bakken. Liten røys trolig laget for å danne fundament. Gjenreist i 1920, rett ved gammel ferdselsvei mellom Fånes og Laberget.
Gravhaug og rydningsrøys med mulig gravrøys under. Beliggende midt mellom to mindre høyder n¿r dyrkamark.Trolig gammel dyrkamark. Rydningsrøysa er tilsynelatende delt av en sti/vei som går NØ/SV.
Utgravd boplass fra E.j.a., trolig folkevandringstid. Undersøkt i 1924 av Th.Petersen. Funn inkluderer skjell, sort jord, hustuft , fregment av et buet leirkar og to fragmentm av spannformet leirkar. T-14895 a-g.
Område for boplass fra vikingetid/middelalder, kalt "tomtbakken". Denne ble undersøkt av B. Irgens Larsen, innberetning fra 1927. Her ble det funnet fragmenter av klebersteinskar, hein, skiferbryner, islegg, dobbeltkam av horn og jernfragmenter (T-13705)
Beskrivelse fra lokalitet:
Gravrøys beliggende på en liten høyde. Stedet har hatt en god utsikt over fjorden, samt det n¿rmestliggende terrenget i V.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mål: 11x4m. Høyde: opptil 0,7m.Type: LangrøysOrientering: NØ-SV ;Gravrøys oppbygd av større bruddstein. Meget overgrodd av mose, lav og enkelte furutr¿r.
Beskrivelse fra lokalitet:
Mulig gravrøys beliggende på en NØ/SV-gående forhøyning. Flott utsikt over fjorden fra NØ til SV. Samling sten som ligger litt skjult i en kløft.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Diameter: 4m. Høyde: opptil 0,6m. Type: RundrøysAttributter: Plyndringsgrop ;Mulig gravrøys av større løftestore bruddstein. Sterkt overgrodd av mose og lyng. Pl.grop ca 2m. i dm. og 0,4m. dyp. Har trolig v¿rt høyere og mer tydelig.
En gårdshaug som ligger midt mellom bebyggelsen på Stø. Avgrensingen av haugen er veien gjennom Stø i S. I Ø kloakkledning, denne var gammel, men ble gravd opp sommeren 2001, og det ble her observert kulturlag på ca 10 - 20 cm lengst S, og i N, nesten nede i fjæra var dette noe tykkere. Denne ledningen går fra en anlagt parkeringsplass og langs bunnen av en grøft / forsenkning som går fra veien i S og til fjæra i N. I N er avgrensingen utydelig, men antakelig nært fjæra. I NØ-Ø er avgrensingen fjell. Med jordbor ble det vist at haugen har minst 1 m med kulturlag. I toppen av haugen er det flere kontruksjoner og voller. Flere av disse ble først tolket som gravhauger og gravrøyser, men dette må være feil, da haugen må ha vært "i bruk" senere enn jernalderen.