Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Helleren har et overheng som gir et gulvareal innenfra dråpefall på ca. 8 x 2 m. De 2-3 nordligste metrene er skadet som følge av grave- og dreneringsarbeid. De øverste 30-50 cm av kulturlaget er fjernet. Snitt i framkant viser et gjenværende kulturlag på ca. 40 cm. Det ble ikke gjort gjenstandsfunn, men her er skjell, sneglehus og trekull. Fremfor helleren, mellom denne og Kverneviksbekken, har det ligget ca. 10 store steinblokker - den største skal ha vært på mer enn 100 m3. Disse er nå bortsprengt og området er utplanert i et nivå 4 m under hellergulvet. Lokaliteten er skadet.
Boplass/dyrkingslokalitet beliggende på oppdyrket løsmasseområde med svakt fall mot V, påvist ved maskinell sjakting. Sotblandet kulturlag med noe skjørbrent stein under det moderne pløyelaget. Funn av slipt skiferfragment.
Boplass/dyrkingslokalitet beliggende på svakt hellende, oppdyrket løsmasseflate. Påvist ved maskinell sjakting. Trekullblandet dyrkingslag med noe skjørbrent stein. Kokegrop, to mulige stolpehull og mulige ardspor i undergrunnen.
Lok 1. Område med 3 kullgroper beliggende relativt samlet. Mellom tomt 507 og tomt 601, (pæler) ca. 13 m S for grensestein og 8 m SV for knaus. Sti går mellom grop A og B.
Funnstedet ligger i åpen blandingsskog på en nordvest orientert flate. Flaten hvor funnet er gjort avgrenses av en høy bergvegg mot nord og av lavere knauser mot sør og øst. Selve boplassområdet er småkupert og rufsete. Flere steder er det små knauser av oppsprukket berg, og det ligger mye kvist og kapp i området. Det ser også ut til å ha vært gravd flere steder på boplassflaten. Undervegetasjonen på stedet består av laukratt og mose. Boplassområdet ligger i dag ca 50 moh., og ut i fra høyden over havet nærliggende å datere boplassen til midten av eldre steinalder; ca 6500 år før nåtid. På eiendommen 59/859 har man nylig anlagt et renseanlegg for gråvann, og man har i den sammenhengen lagt ned tre septiktanker inntil bergveggen i boplassens nordvestre hjørne. Selve renseanlegget og septiktankene berører antagelig i liten grad selve boplassområdet, men man har under arbeid med renseanlegget kjørt over boplassen med et beltedrevet kjøretøy. Det er gjort funn av flint i sporene etter kjøringen. Det ble ikke gjort funn i massene rundt selve renseanlegget. Til sammen ble det tatt 6 prøvestikk i tilknytning til boplassen, hvorav 2 positivt. I tillegg ble det også gjort to løsfunn av flint. Til sammen ble det funnet 9 stykker av flint. Funnstedet er avgrenset topografisk, og måler i ca 40 m øst-vest og ca 30 m nord-sør. Undergrunnen består gjennomgående av et meget tynt torvlag over ca 20 cm med mørk grusblandet humus, og deretter rødbrun grus og mye stein. Funnene ble gjort fra 10-30 cm dypt cm dypt i prøvestikket.
Funnstedet ligger i eldre granskog på en sørøst orientert flate, og det er lite undervegetasjon på stedet. Boplassflaten avgrenses av en lav bergrygg mot nord og av store mengder bruddstein mot sør og sørvest. Mot øst avgrenses boplassen av negative prøvestikk. Boplassområdet ligger i dag ca 75-80 moh, og ut i fra høyden over havet nærliggende å datere boplassen til midten av eldre steinalder; ca 7500-8000 år før nåtid.Til sammen ble det tatt 5 prøvestikk i tilknytning til boplassen, hvorav 2 positive. Til sammen ble det funnet et stykke av flint og et av kvarts. Funnstedet er avgrenset topografisk, og måler i ca 40 m øst-vest og ca 30 m nord-sør. Undergrunnen består gjennomgående av et meget tynt torvlag over ca 10 cm med mørk humus, og deretter rødbrun sand og grus. Funnene ble gjort ca 5 cm dypt i prøvestikkene.