Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Kullgrop. Ytre mål: 2,50 m. Indre mål: 1,20 m. Bunnform: Sirkulær, dybde ca 0,25. Kullgropen ligger rett nord for forrige og er noe mer utydelig enn denne. Påvist kun litt trekull ca 10 cm under overflaten. Forstyrret I SV av rotvelt.
Beskrivelse fra lokalitet:
Heller med firkanta livdemur under fast fjell, liggeplass til 3 inni muren. Der er dessutan plass til mange bortetter langs fjellveggen, men der er ikkje heilt tørt utanfor muren. I 1860 spelte fiolinist Ole Bull for prestefamilien her. I år 2000 spelte fiolinist Ole Bøhn for ei fellesturgruppe her.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Heller med firkanta livdemur under fast fjell, plass til 3 innafor muren. Plass til mange langs fjellveggen utanfor muren, men der er det ikkje heilt tørt i regnver. Ole Bull spelte fele for prestefamilien her i 1860. Ole Bøhn spelte fele for ei fellesturgruppe her i 2000 og neste år.
Beskrivelse fra lokalitet:
1 m djup hòle under foten av fast fjell. Stortjuven Gjest Bårdsson Sogndalsfjøro skal ha overnatta her i 1823. Han hadde rømt fra fengsel i Mandal og var på veg mot Kristiansand sammen med noen andre, de hadde kledd seg om i stjålne klær, men blei forsøkt fakka da han gikk over Søgnebrua (denne brua lå i Rohaven og ikke der Tuftelandsbrua ligger nå). Neste dag gikk han videre til Kristiansand og blei fakka der.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
1 m djup hòle innunder foten av fast fjell. Stortjuven Gjest Bårdsson Sogndalsfjøro skal ha overnatta her i 1823.
Beskrivelse fra lokalitet:
Heller under fast fjell, plass til 5. Arkeologisk utgraven. Her blei funne bladet til ei øks frå steinalderen. Helleren er 7,5 m brei N-S, 3m djup V-Ø og 3m høg i dråpefallet. Prøvestikk i sørenden av helleren gav brente bein (F4), bit av brent flint (F5), enegga pilspiss (F6) og slått bergkrystall (F7). Det ble også prøvestukket midt i helleren. ID 91708 er strøket fordi den viste seg å være den samme som ID 113817.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Heller under fast fjell, plass til 5. Arkeologisk utgraven, funn av økseblad frå steinalderen.
T19413. Steinalders boplassfunn i Naustdalen ved Gjevilvatnet, Oppdal s., p. og k., Sør-Trøndelag. F. like under torva i kanten av ca. 20 m vidt grustak ved øvre kant av vegen, og på s.v.-siden av bekken i Naustdalen, ca. 100 m ø. for strandkanten av Gjevilvatnet, ca. 15 m over normalvannstand. De første funn ble innlevert i 1974. Storparten er imidlertid oppsamlet 1974-76, innlevert 1976, men lagt sammen med de tidligere funnene under dette nummeret. Innlevert som gave v. finneren, dr. Øivind Stenvik og hans familie, Åsbakken 3, 7000 Trondheim. T 19413. a) Enegget flekkepilespiss av blålig-hvit, patinert (?), matt flint, med retusj slått fra baksiden. L. 4,5 cm, st. br. 1,4 cm, st. tykkelse 0,6 cm. Vekt 2,8 g. b) Flekke av brungrå, matt flint, med 2,3 cm l., rett retusj mot en ende. Mål 4,9 X 1,2 X 0,4 cm. Vekt 1,8 g. c) Flekke (skraper) av flint, med 2,0 cm l., konveks retusj i den ene enden, 1,5 cm l., rett retusj i den andre. Mål 4,6 X 2,0 X 0,6 cm. Vekt 6,4 g. d) Stor kantstikkel av blålig og gulskjoldet flint, med to ulike lange avspaltninger. Mål 8,2 X 3,1 X 1,1 cm. Vekt 18,5 g. e) Kjerne av grå, matt flint med to avlange plattformer som møtes. Mål 5,7 X 4,2 X 3,4 cm. Vekt 76,8 g. f) Kjerne av grå, halvmatt flint, med to skrått motstående plattformer. Mål 5,0 X 3,7 X 2,3 cm. Vekt 39,6 g. g) Kjerne av gråoliven, matt flint, med butt konisk form. Plattformens st. tverrmål 4,5 cm, "høyde" 1,6 cm. Vekt 20,5 g. h) Uregelmessig kjerne av svart, blank flint. St. tverrmål 3,4 cm. Vekt 10,0 g. i) 21 flekker og flekkeliknende avslag av flint med varierende farge og kvalitet. L. 8,5-2,8 cm, st. br. 2,9-0,9 cm. Dessuten 3 flekkefragmenter. Vekt tils. 98 g. j) 9 mikroflekker og fragmenter av slike, av flint med varierende farge og kvalitet. L. 2,8-1,1 cm, st. br. 0,8-0,4 cm. Vekt tils. 2,9 g. k) Ca. 150 avslag av flint med varierende farge og kvalitet. St. tverrmål 6,8-1,0 cm. Vekt tils. 317 g. l) Avslag av årekvarts. St. tverrmål 2,5 cm. Vekt 2,7 g.
Utoverhengende stup. Segna sier at sorenskrivertinget ble holdt under helleren i regn, men på Tinghauen i oppholdsvær. Segna om at tinget stod under helleren i regn, er lite sannsynlig fordi der ikke er plass til noen stor forsamling. På begynnelsen av 1500-tallet ble tinget flyttet fra Kleppland til Høllen. Nå går det en hestedriftsveg under helleren som noen påstår var veg mellom Søgne og Greipstad, men det er usannsynlig at den var det. Tinghelleren er ca 20m brei N-S, 5m djup Ø-V og 25-30m høg i dråpefallet. Steinblokker i golvet gjør det vanskelig å prøvestikke.
Ny registrering 2015: Veldig stor heller, men ganske åpen og gir tidvis lite ly ettersom det er så høyt opp til overhenget med drypplinje. Men man kan se for seg at denne har hatt en veldig fin utsikt ned til Kleppland, ser man bort i fra noe vegetasjon. Noen steiner og fjellgrunn danner en liten plattform i helleren. Et nyeretids bål synlig, det ligger også ståltråd i dagen. Pent anlagt driftsvei, oppbygget med stein går forbi rett utenfor helleren.
Ca 20m bred, 4-5m dyp og 20m høy.
Påvist ei rekke nedskjeringar i austleg del av flateavdekkingsjakt 1B, 2b og 3b, nokre runde andre runde med utstikkar samt veggrillesystem moglegvis knytt til gjerde eller bås. Strukturane ligg på sørautvendt flate. Avgrensing kun i forhold til regulerignsplan, dvs ikkje mot aust og sør.ca 300 kvm
Det wer tidlegare registrert ein del gravrøyser på bnr 9, alle i fylgje våre arkiv rekna for å vere borte. Rest av den siste forsvann moglegvis i samband med parkeringsplass nordaust av omsorgsbustadane lenger nede. Bør sjekkast i forhold til arkiv oppl. Ikkje 100 % sikker.