Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Heller under fast fjell. Helleren har navn etter fisker og skomaker Erik Gunnersen Stokkeland, f. 1846, d. 1916. Han budde under helleren i heile laksesesongen for å vokte fiskegarna mot kobbe (en sel-art), slik at ikke kobbene kom og tok laksefangsten. I ventetida lappa han sko under helleren. Dermed utnytta han tida godt. Kona hans rodde ut til han to ganger i uka for å ro heim laksefangsten. Ho frakta laksefangsten til Kr.sand der den blei solgt.
Steinalderlokaliteten har ei utstrekning på omlag 17 x 5 m, orientert N-S. Den vert avgrensa mot V av fyllmassane til Arnaveien, medan den i S vert avgrensa av eit bekkefar og ein gardsveg. Avgrensinga vart gjort med hjelp av prøvestikk.
B 13725
Funn fra steinalderlokalitet Ytre-Arna, gnr. 102, bnr. 1, Bergen, Hordaland.
1) Seks flekkefragmenter av flint.
2) Tre mikroflekkefragmenter av flint.
3) En kjerne av flint.
4) Et kjernefragment av flint.
5) 30 avslag, 27 flint, 3 kvarts/kvartsitt.
6) Seks splinter, 3 flint, 3 kvarts
Lokaliteten ligger øverst på bøen til bruket ca. 15-20 m o.h., på en liten flate. I alt ble åtte prøvestikk tatt. (Rapport v/I. G. Auestad).
(K1) Ildsted, enten forstyrret 8-tallsformet ildsted, evt. to mindre rammeildsted plassert etter hverandre. Godt synlig, bra markert. Hele anlegget/strukturen orientert N-S. Lengst i S et kvadratisk ildsted med steinramme omkring, 0,6 x 0,6 m., fire steiner delvis synlige. 0,2 m. N for dette muligens ny ildstedsramme, eventuelt N-delen av 8-tallsformet ildsted. 7 steiner synlige, 1,4 x 0,6 m. noe forstyrret i formen. Ytterligere en stor stein ligger utenfor strukturen i NV, kan være flyttet på. På moreneryggen 15 m. SØ for dette ildstedet, K1, ligger en steinstruktur som muligens kan være et forstyrret ildsted.
Boplassen ligger på en åpen, vestvendt flate og avgrenses av en mindre bergrygg mot øst. Mot vest avgrenses boplassen av Båtmannskaret og mot nord og sør av lavere knauser. Vegetasjonen på stedet består av åpen blandingsskog, undervegetasjonen av gress og bregner. Boplassområdet ligger i dag ca 40 moh, og ut i fra høyden over havet nærliggende å datere boplassen til slutten av eldre steinalder; ca 5800 år før nåtid. Til sammen ble det tatt 7 prøvestikk i tilknytning til boplassen, hvorav 2 positive. Det ble funnet 2 stykke av flint, hvorav ett med retusj. Funnstedet måler anslagsvis 12 m øst-vest og ca 6 m nord-sør. Undergrunnen består gjennomgående av ca 5 cm torv, over fin rødbrun sand, iblandet noe grus. Funnene ble gjort ca 20 cm dypt i prøvestikkene.
Steinkrans. Utgraven 1901 (Haakon Shetelig). Kransen var 4,5 - 4,8 m i tvm. for det meste tett lagd utsøkte rullesteinar på 30-40 cm tvm. Steinane låg på strandgrus. Eit 10 cm tjukt kollag låg i 1,20 m tvm. Om lag 1 m frå austre kant. I retning mot sjøen i NV låg ein stein, 3,20 m lang, 50 cm brei og 25 cm tjukk, visseleg ein bautastein, B5676. Bugge 1903 fig. 2. 1,60 m frå toppen på den eine breisida byrjar ei runeinnskrift: HARARAR, eit mannsnamn. Innskrifta låg ned, rotenden låg om lag midt i kransen. Bilete: Kellmer 1975 pl. 111 B - IV. Høst 1976 fig. s. 55.