Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
1 gammetuft, 1 fjøstuft (jordkjeller?), begge eldre enn 1900. Gisle Stensvod, hyttenabo, fortalte at de hadde tatt torv til nytt kjølehus nede på jordet mot sjøen i 2002. Torvtaket har skadet deler av K1.
Fangstgrop, 3,5 m vid og 1 m dyp, uten synlig muring. Ligger ca 1 m N for Grønnbakken, i Ø-helling med bjørkeskog. Astrid Dalslåen mener at ho har sett ei dyregrav til i dette området.
Feltet består av 14 rundhauger og 1 langhaug. 12 av haugene deriblant langhaugen, ligger på SV-siden av Fallaveien, 2 på NØ-siden.Alle haugene er klart markerte med inntil 0,5m brede fotgrøfter. I toppen av 3 av haugene er det små groper, men de synes ellers urørte. 3 hauger er noe utraste. Toppen av en er helt utgravd med krater 7x3x0,7m, orientert N-S. 2 hauger, nr 9 og 12 på skissen er overskåret av Fallaveien. Haug 5 er delvis ødelagt av vannledningen til villaen på 33/53. I haug 13 er det gravd en jordkjeller. Samtlige hauger unntatt nr 14 og 15 er bevokst med gress, lyng og løvtrær. 14 og 15 utgjør del av plen. Langhaugen: N-S 13m, br 6m, h i V 1m, i Ø 0,3m. Rundhaugene: D 8-14m, h 0,2-1,8m. Haugene 1-6, 8-12 ligger på 33/14, haug 7 på 33/53, haug 13 på 33/2 og haug 14,15 på 33/57. Østlig del av feltet undersøkt av KHM i 2016.
På haugen har det stått et hus. Fundamenter etter dette kan spores. I Ø-langvegg består fundamentene av steinrekker; i V-langvegg av jordvoller. I Ø-del sees parallelle renner i grasbakken som sannsynligvis er fra oppråtnede bjelker. Seterhus fra nyere tid? L 8-10m, br 7,5m. Det ble foretatt prøvestikk flere steder som ikke kunne bekrefte at det dreide seg om en kirketuft.
1 Fangstgrop, eldre enn 1700 e.Kr., godt synlig, lite markert. Gress- og lyngbevokst, med kraftig bjørk oppe på vollen i N. 3 x 4 m. orientert NØ-SV langs terrassekanten. 1,8 m. dyp, svake voller omkring. Markert rektangulært "kammer" nederst i gropa, 1 x 0,5 m. antyder at fangstgropa ikke er blant de aller eldste.
Boplass/ lokalitet fra steinalderen beliggende i utmark, like sør for enden av Strandmyrtoppen, ca 15 m øst for uthus. Boplassen ligger på en, svakt hellende sørvendt flate ut mot Innerpollen. Boplassflaten avgrenses av berg på alle kanter, unntatt mot øst hvor terrenget faller ned mot fjorden. I sørenden av flaten går det en stedvis steinbelagt sti. Vegetasjonen på stedet består av åpen blandingsskog, undervegetasjonen av gress, lyng og bregner. Boplassområdet ligger i dag ca 70 moh, og ut i fra høyden over havet nærliggende å datere boplassen til midten av eldre steinalder; ca 7800 år før nåtid. Til sammen ble det tatt 4 prøvestikk i tilknytning til boplassen, hvorav 2 positive. Det ble funnet seks biter av flint og ett av røykkvarts. Funnstedet er topografisk avgrenset og måler anslagsvis 10 m øst-vest og ca 20 m nord-sør. Undergrunnen på stedet består gjennomgående av ca 5 cm torv og deretter gulbrun sand, iblandet noe grus og stein. Funnene ble gjort ca 10-15 cm dypt i prøvestikkene.
1 fangstgrop, eldre enn 1700 e.Kr., 1 árran, eldre enn 1900 e.Kr. Lokaliteten ble påvist av hytteeier Jarle Olaussen, som hadde fått dem påvist av en annen mann. Han mente reineiere fra Tana hadde leirplass her, kanskje også JOs bestefar.