Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Slagghaug med ovn. Røsteplass, mulig. Ikke nærmere beskrevet da arkeologisk rapport er forsvunnet i forbindelse med flytting av arkiv. Rapporten er heller ikke å finne i Topografisk arkiv, Vitenskapsmuseet.
Røsteplass, mulig. Ikke nærmere beskrevet da arkeologisk rapport er forsvunnet i forbindelse med flytting av arkiv. Rapporten er heller ikke å finne i Topografisk arkiv, Vitenskapsmuseet.
Røys, kan være gravrøys. Svært uregelmessige konturer i plan og profil, diam. opptil 10 m, høyde 0,7-0.8 m. I N-del ligger en del nevestor stein, mens steinene ellers er av uensartet størrelse med størstemål 0,2-0,7 m. Ligger 5 m VSV for høyspentmast.
Beskrivelse fra lokalitet:
Bosetningsspor: tre stolpehull, ei mulig kokegrop og fire keramikkskår, hvorav to av disse med dekor. Funnene ble gjort ved maskinell sjakting. Kokegropa ble C14 datert til AD 965-1030, ukalibrert 1045 +/- 65, altså vikingtid.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Tre stolpehull med diameter: 25, 40 og 50 cm påvist ved sjakting. Det ble også funnet fire keramikkskår insitu i bunnen av sjakta. Tre av disse keramikkskårene ble funnet i et lite konsentrert område, det fjerde keramikkskåret ble funnet ca 4 m lenger mot øst. Ei mulig kokegrop ble funnet noe lenger vest (ca. 8 m fra funn av tre keramikkskår). Sjakten hadde en bredde på mellom 3,5 - 4 m. Noen flere usiktre strukturer ble også funnet.
Boplass/ lokalitet fra steinalderen beliggende like øst for eldre og falleferdig husmannsplass/ hytte på eiendommen 20/8, på grensen til 20/1 og ca 40 m sør for Kleivaveien. Funnområdet ligger på en svakt hellende sørvendt flate, og avgrenses av en lav bergrygg mot nord og nordøst. Mot vest avgrenses flaten av eldre bygning, og like sør for boplassen er det gravd ned to store septiktanker. I nord enden av flaten står det en liten lekestue. Vegetasjonen på stedet består av mindre lauvtrær med blandingsskog i ytterkanten; undervegetasjonen består av gress og lauvkratt. Funnstedet ligger i dag ca 45-50 moh, og ut i fra høyden over havet nærliggende å datere boplassen til eldre steinalder; ca 5800-6000 år før nåtid. Til sammen ble det tatt 6 prøvestikk i tilknytning til boplassen, hvorav 2 positive. Det ble funnet 2 flintbiter. Funnstedet er avgrenset topografisk og måler anslagsvis 28 m øst-vest og ca 22 m nord-sør. Undergrunnen på stedet består gjennomgående av 5 cm med torv over ca 25 cm med brun, sandblandet jord og deretter lysbrun sand. Funnene ble gjort 10-15 cm dypt i prøvestikkene. Det ble imidlertid også funnet moderne murstein og porselen dypt i stikkene, og det må antas at flaten til en viss grad er omrotet.
Gravrøys, avmerking H1. Rester, dvs. bunnlaget av en gravrøys, dekket av mose.Uklart markert og svært utydelig i terrenget. Virker noe oval Ø-V. Bygget av rundstein m/størstemål ca. 0,6m. Diam.: 8m, h. ca. 0,6 m. Ca. 20 m N for høyeste punkt.
Fangstgrop. H3. Liggende i en forsenkning i lia ned mot elveterrassen. Kant mot S. Den dypeste delen har skarpe kanter som om de nylig er gravet. Diam. ca. 4 m, dy.: ca. 1,5 m. Omtrentlig avmerket.
Tvilsom gravhaug. Telshaugen. Tidligere befart av K. Sognnes som ikke fant noen strukturer i marken. I følge grunneier skal det ha blitt sagt at det skulle ligge en gravhaug her. Schøning omtale en temmelig stor huagu oppi i utmarken nord for husene.
Fangstgrop, avmerkning H2. Rund. diameter ca. 3 m, dy.: ca. 1 m. 18-20 m S for vei fra Lundåhåggpn net il elveflate. 6-7 m fra/Ø for selve brinken på elveterrassen, i tett små furuskog.