Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Samisk boplass. Ifølge tradisjonen skal det ligge en gammetuft (gåetie-sijjie), teltgammetuft (Låavthgåetie-sijjie) og melkegrop (boerne) på Finnheiman. Disse skal angivelig ha ligget sør for stilla i Storkråka. Hallstein Fjesme i Værdalsbruket har i 1985 oppgitt at boplassen er fra før 1905 og har ligget nord for elva, like nedafor der stilla slutter. Området ble registrert av Saemien Sijte i 1985, og det ble da kun funnet en boerne. I 2016 foretok Sametinget ei kontrollregistrering. Det ble da funnet et ildsted (aernie), trolig fra en låavthgåetie-sijjie der Fjesme nevner boplassen. 1985-boerne ble også gjenfunnet, men den virker mer usikker enn hva fremgår av Saemien Sijtes rapport. Det ble også funnet enda en boerne noe lenger mot sørøst.
Boplass/ lokalitet fra steinalderen beliggende på Ottarsrud hyttefelt, mellom Holmenstien og Segelcketråkket, ca 60 m nordvest for Ytre Hallangspollenveien. Funnområdet ligger på en nordvestvendt flate, og avgrenses av berg mot øst og vest. Nord-nordvest for boplassområdet faller terrenget ned mot fjorden, og mot sør-sørøst stiger terrenget oppover mot Ytre Hallangspollenvei. Boplassen ligger i et skar mellom bergrygger og er omgitt av hytter på alle kanter. Det går en sti over boplassområdet, og like øst for denne renner det en mindre bekk. Det ble funnet flint både i stien og i bekken. Vegetasjonen på stedet består hovedsaklig av lauvkratt. Funnstedet ligger ca 40-45 moh, og ut i fra høyden over havet nærliggende å datere boplassen til siste del av eldre steinalder; ca 5000-5800 år før nåtid. Til sammen ble det tatt 6 prøvestikk i tilknytning til boplassen, hvorav 2 positive. Det ble også gjort løsfunn av flint i stien, og i bekken. Til sammen ble det funnet 25 flintbiter. Funnstedet er avgrenset topografisk, og måler anslagsvis 20 m øst-vest og ca 50 m nord-sør. Undergrunnen på stedet består gjennomgående av ca 10 cm torv over brun sandjord, iblandet noe stein. Funnene ble gjort fra 10-20 cm dypt i prøvestikkene.
Lokaliteten er datert til bronsealder og har bevart kulturlag i ei utstrekning på om lag 20 x30 m. Toppen på kulturlaget er somme stader skada av moderne jordbruksakivitet. Det vart teke fleire prøvestikk der det var funn av tilvirka flint og kvartsitt, samt keramikk.
Lokalitet 1: Bronsealder lokaliteten er på og nedenfor en platå midt i en skråning ned mot det nordvestlige hjørnet av Borgundvågen. Selve platået ligger 10 moh., veder mot sør og smalner sørover. Det er avgrenset av terrasekanter mot vest, sør og nordøst. Platået er tilnærmet trekantet i form, med en bredde på 17 m langs fremre (sørlige) kant, 25 m langs bakre (nordlige) kant, og måler 19 m i lengde nord - sør aksen.
Lokaliteten strekker seg imidlertid ytterligere 10 meter mot sør, forbi terrasekanten. Arealet av selve lokaliteten er estimert 600 m2 (20 x 30 m). Platåen er gresskledd, uten trær eller busker. Tidlig jordbruksvirksomhet har enkelte stedet forstyrret toppen av kulturlaget. En trekullprøve fra prøvestikk 3 er radiokarbondatert til 3220 ± 70 B.P. De innsamlet gjenstandene er presentert i tabell 1 på side 3 i rapporten.
Geometrien er ikke nøyaktig grunnet at kartvelegget har gått tapt.
Lokaliteten er datert til bronsealder og har ei utstrekning på 10 x 10-15 m (aust/vest- nord/sør).Det er registrert bevart kulturlag på lokaliteten, samt funn av tilvirka flint og kvartsitt i fleire prøvestikk.
Lokalitet 2: Bronsealder lokaliteten er ca. 40 m øst for lokalitet 1 av et belte med myrlendt terreng. Lokaliteten ligger på et lite, sørvendt flatt område, avgrenset mot sør av en kupert skråning med spredt revegetasjon (rogntrær).
Området måler ca. 10 m langs øst-vest aksen og ca. 10-15 m langs nor-sør aksen, og ligger 10 moh. Vegetasjonen består av gress og mose. Det er spor etter tidlig jordbruks aktivitet i den øvre delen av torvlaget.
De innsamlet gjenstandene er presenter i tabell 2 (side 5).
Unøyaktig kartfesting grunnet tapt kartvedlegg.
Lokaliteten ligg om lag 30 m aust for lok 2. Det er registrert kulturlag i ei utstrekning på 10 x 10-15m (aust/vest- nord/sør). Det er og funne tilvirka flint, kvartsitt og rhyolitt i prøvestikk.
Lokalitet 3: Bronsealder lokaliteten ca. 30 m øst-sørøst for lokalitet 2, lokalisert på en flat, sørhellende terrase ca. 10 moh. Lokaliteten er avgrenset mot sør av en bratt skråning ned til ca. 5 moh. Platået er ca. 12 m bredt, med jevne og avrundede kanter.
Utstrekningen av lokaliteten er ca. 10 m langs øst-vest aksen og ca. 10-15 m langs nord-sør aksen. Den ligger dirkete øst for et gammelt beiteskille. Området er dekket av fuktig, myrlendt torv, mose og lyng. Det er få og lave trær i skråningen.
Gjenstands listen (tabell 3) kan man finne på side 7 i rapporten.
Kartfesting er omtrentlig grunnet at kart vedlegg har gått tapt.
Lokaliteten er datert til bronsealder, utstrekninga er noko usikker, men truleg max 10x10 m. Funn av tilvirka flint i prøvestikk.
Lokalitet 4: Liten bronsealder lokalitet ca. 15 m øst-sørøst for lokalitet 3, adskilt fra lok 3 av vierkratt. Lokaliteten ligger ca. 9 moh., i et kupert beiteområde. Området er fuktig og myrlendt, med vegetasjon bestående av mose og lyng. Det ble gravd et prøvestikk 11 m nord for en bratt klippe. Lokaliteten er vanskelig å avgrense topografisk, men er trolig liten, med en maksimal utstrekning på 10 x 10 meter.
Rester av et litisk steinavslag var funnet.
Kartfesting er omtrentlig grunnet tapt kartvedlegg.