Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Det ble funnet et gravrøysfelt bestående av fem gravrøyser på 192 Korslund øvre. Lokaliteten ligger på et nes i Mjøsa som vender mot nordvest. Røysenes form, og lokalisering i tilknytning til vannet, tilsier at det kan være gravrøyser fra bronsealder/ eldre jernalder. Lokaliteten er lite bevokst med kun enkelte små furu- og bjørketrær. Neset er derimot kraftig lyngkledd og de fleste røysene er delvis skjulte på grunn av lyngen. På grunn den kraftige lyngvegetasjonen, og den naturlige steingrunnen, er det noe vanskelig å definere enkelte av røysene. Det tas derfor forbehold i forhold til gravrøysenes antall.
Boplass/ lokalitet fra steinalderen beliggende på Knardal hyttefelt like nedenfor hytte, ca 25 m vest for Kvarten og ca 40 m nordvest for krysset Kramsveien-Kvarten. Funnområdet ligger på en liten østvendt flate ut mot Bunnefjorden. Området ligger like nedenfor eldre hytte, og avgrenses av lave svaberg mot vest og øst. Mot nord og sør avgrenses funnområdet av negative prøvestikk. Boplassen ligger mellom flere opparbeidet hager og vegetasjonen på stedet består av enkelte større trær, samt gressplen. Funnstedet ligger ca 70 moh, og ut i fra høyden over havet nærliggende å datere boplassen til siste del av yngre steinalder; ca 7500 år før nåtid. Til sammen ble det tatt 10 prøvestikk i tilknytning til lokaliteten, hvorav to positive, og det ble funnet to biter av flint. Funnstedet er avgrenset topografisk og med negative prøvestikk, og måler anslagsvis 6 m øst-vest og ca 8 m nord-sør. Undergrunnen på stedet består gjennomgående av ca 5 cm torv over 10 cm med gråsort sandjord og deretter gulbrun sandjord, iblandet noe stein og grus. Funnene ble gjort ca 15-20 cm dypt i prøvestikkene.
Boplass/ lokalitet fra steinalderen beliggende på Knardal hyttefelt i oppkjørselen til eldre hytte, ca 30 m vest-sørvest for Bueveiens østre ende. Funnområdet ligger på en liten nordvestvendt flate, like nedenfor eldre hytte og avgrenses av lave svaberg mot vest og øst. Mot nord og sør avgrenses funnområdet av negative prøvestikk. Boplassen ligger mellom flere opparbeidet hager og vegetasjonen på stedet består av enkelte større trær. Funnstedet ligger ca 70 moh, og ut i fra høyden over havet nærliggende å datere boplassen til siste del av yngre steinalder; ca 7500-7800 år før nåtid.Til sammen ble det tatt 9 prøvestikk i tilknytning til lokaliteten, hvorav ett positivt, og det ble funnet to biter av flint. Funnstedet er avgrenset topografisk og med negative prøvestikk, og måler anslagsvis 7 m øst-vest og ca 17 m nord-sør. Undergrunnen på stedet består gjennomgående av ca 5 cm torv og deretter rødlbrun sandjord som gradvis går over mot silt/ leire fra ca 40 cm. Funnene ble gjort ca like under torva. Det er påført noe grus/ singel i overflaten.
Avskåret fra åsens topparti ved en NV-SØ-gående 5m dyp kløft med tett barskog, ligger en NNV-SSØ-gående bergrygg med bratt fall mot V. På dennes flate topp og lengst i NNV: 1. Røys. Tilnærmet rund. Nokså klart markert, men utkastet og utrast. Bygd av bruddstein i alle størrelser. En god del stein ligger nedover i lia i Ø og V. Bevokst med lyng, 2 furuer i Ø-kant, stubbe i sentrum. Tvm: 8m, h 0,2-0,3m. 15m SSØ for 1 og på V-brinken av ryggen: 2. Røys. Som 1, men består vesentlig av stor bruddstein og blokker. Furu i N- og S-kant. Steinene er ubetydelig lavbevokst. Tvm 10m, h 0,5m. Oppå røysa bygde de militære ca 1960 en ca 3m høy varde. Den var synlig på lang avstand. Den er nå helt nedrevet. Rundt om på berget, på sidene og mellom røysene er det bygd en rekke bålplasser av stein fra røysene. Mellom røysene sto tidligere et tømmertrekk. De 3 jernboltene som tjente som feste, står fremdeles i berget.
Helleren ligger på høyre siden av riksveien (Søgne - Frøysland), ca. 650 meter etter Skarpeidbro, og ca. 35 meter før parkeringsplass (Frøysland kryss). Helleren er utrolig fantastikk og synlig fra riksveien. Den er ca. 10 meter i lengden, 3 meter i bredden, 10 meter i høyden, og ligger ca. 20 meter over havet. Jeg funnet på bakken et avslag av brun flint når jeg befarte område den 22. februar 2008. I tillegg, ligger en annen heller ca 36 meter nordøst.
Eldre steinalder, åpen lokalitet med tre funnkonsentrasjoner. Over et stort område ca. 250 kvadratmeter, Grunnen er sand/grus med en del større stein av ulik størrelse. Overflatefunn av avslag - chert, kvarts, ulike kvartsitter. En mulig struktur - dårlig markert teltring, i form av svakt søkk (5-10 cm) i østligste konsentrasjon.
Fire enkeltminner, mulig tuft/teltring, rektangulær (4 x 5 m) struktur (mulig tuft), mulig rund tuft diameter 3 m (svært uklar), funnkonsentrasjon ca. 20 kvadratmeter.
Beskrivelse fra lokalitet:
Boplass/aktivitetsområde, under vestfoten av Lahpoluokoaivi. 2 positive prøvestikk. Mye torv vanskelig med endelig avgrensing, men kan være betydelig.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Åpen boplass, eldre steinalder. Lahpoluokoaivi. 2 positive stikk. funn av bl.a. tangepil, flekke, avslag av chert.
1964: 1. Rundhaug. Temmelig uklart markert, steiner stikker frem i torva. Urørt. Grasbevokst, krattbevokst. D 6m, h 0,5m. 25m SV for 1: 2. Ditto rundhaug. Steiner stikker opp i overflaten på forskjellige steder på haugen. Urørt. D 4m, h 0,2m. Begge haugene ligger på fjell. Mellom dem, vannfylt forsenkning. 10m NNV for 2: 3. Rund forhøyning. Enkelte stein i dagen. Urørt. Gravhaug? D 3m, h 0,2m.
Jernfremstillingsplass med kullgroper i samling. På jernfremstillingsplassen er det påvist to kullgroper og to parallelle slagghauger med tappeslagg, jf. lokalitet nr 96 Narmo 1996:234.