Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gravfelt med åsrøyser og mindre gravrøyser. Tilsammen 12 røyser. Gravene ser ut til å være orientert i forhold til et eldre veifar, og det langsgående høydedraget over Haneborgåsen. Her er røysene gravfeltet består av, beskrevet i rekkefølgen de ligger, fra sørvest til nordøst: R70116, R79900, R79898, R79896 (to mulige graver), R76341, R21768 (tre graver), R70101, R114573, R76326. Se disse kulturminnenummerne for beskrivelse av gravene.
Akershus fylkeskommune satte opp informasjonsskilt i 2011. Hovedskiltet står i villaområdet på nedsiden av åsen, mens et mindre skilt er satt opp ved en av åsrøysene.
Beskrivelse fra lokalitet:
Vekstmerker etter i alle fall 2 gravhauger (smultringer). Sees tydelig i potetåker. I kornåkeren på 11/1 sees en trekantet konstruksjon m stolpehull - steinopptrekk. Skipssetning?
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Vegetasjonsmerker etter 2 runde gravhauger og en trekantet struktur m stolpehull/steinopptrekk. Se flyfoto v L Forseth 2007
Boplass fra steinalder. Påvist gjennom 4 små prøvestikk i 2000. Funn i stikk 1: 3 avslag, to fragmenter, 6 splinter. Antatt utstrekning 10 meter øst-vest, 7 meter nord-sør
Beskrivelse fra lokalitet:
Vegetasjonsmerke. Smultring som antakelig repressenterer en gravhaug m ringformet fotgrøft rundt hele haugen. Haugen ant fra YJA.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Vegetasjonsmerke. Haug m ringformet fotgrøft antakelig. Såkalt "smultring"; tydelig grønn ring rundt gulere sentrum. Ikke tegne til nedgravning. Diameter ca 8-12 m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Vegetasjonsmerker. To gravhauger - en på hver sin side av eiendomsgrensa. Mellom bnr 11 og bnr 13
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Vegetasjonsmerker etter 2 gravhauger i området. På hver sin side av eiendomsgrensa mellom de to gårdene 19/11 og 19/13. Smultringer - dvs gravhauger. Diameter ca 8 - 12 m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gravminner. To stk gravhauger synlig som smultringer i kornåker. Ser ut til å ligge på grense mellom 267 og 268.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
To smultringer - antakelig gravhauger fra jernalder. Diameter ca 8 - 12 m.
Bosetnings/ aktivitetsområde med tre lokaliteter fra eldre steinalder beliggende på begge sider av Fuglesangveien, inne mellom hyttene på Fuglesang feriehjem, og ca 150 m sør for husene på Fuglesang. Lokalitetene ligger på østsiden av en liten kolle. De tre lokalitetene ligger tett på hverandre, og det kan godt tenkes at de egentlig representerer ett sammenhengende bosetningsområde. Vegetasjonen på stedet består av åpen blandingsskog; undervegetasjonen av gress, lyng og laukratt. Funnområdet ligger ca 75-85 moh, og ut i fra høyden over havet nærliggende å datere boplassene til eldre steinalder; ca 8000-9000 år før nåtid.
Fangstanlegg for villrein med i alle fall 29 fangstgroper i system. Først registrert på 1970- tallet og seinere registrert ved flere forskjellige anledninger, blant annet i 2007 og senest i 2014 i forbindelse med planlegging av ny trase for E8 langs Ramfjord. Fangtsgropene ligger på en sammengengende rekke fra ytterst på Ramfjordmoen og over Nordbotn i sørvest og videre mot sørøst. En av fangsgropene ligger innenfor radaranlegget tilhørende EISCAT. Ramfjordmoen er en relativ jevn, skogkledd flate som ligger i sørvestenden av Breivikeidet.
Gropene er opptil ca. fem meter i diameter og ca. èn meter dype. Variasjonen er på mellom 3,5 meter og 5 meter i diameter, og ca. 0,5 til 1,2 meter i dybde. Gropene har en oval form og de fleste har voll rundt seg, men det er ulikt hvor markert denne er. De gropene som har mest markert voll ligger lengst vest på Ramfjordmoen. Generelt har gropene skrånende vegger og en flat bunn. De er begrodd med lyng og gress og noen steder står det trær i eller like ved dem. Det er ikke mulig å si noe sikkert om konstruksjonen av gropene. Det er synlig stein i et par av gropene, men stikk med jordspyd viser at det er grus, stein og grove morenemasser i undergrunnen over hele området.
Lidar-skanninger gjennomført sommer/høst 2014 indikerer at det kan være flere groper på Ramfjordmoen.
Jernfremstillingsplass med kullgroper i samling. Det er påvist tre kullgroper og en slagghaug med tappeslagg på jernfremstillingsplassen, jf. lokalitet 106 Narmo 1996:237.