Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Samleplass for rein.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Njuana - tange - som er blitt brukt til kalvemerking, melking og kastrering av bukker. Tangen er 90 m lang og 25 m bred på det smaleste. Da Steinfjellfamilien kom flyttende til Færen distrikt i 1921, oppdaget de at tangen hadde vært brukt til reindrift. De kunne da tydelig se en del av noen staurer som var brukt til stengsel innerst der tangen er som smalest. Fremdeles kan staurene ses stikkende opp av bakken og også tydelig steinsetting til støtte for stolpene.
Beskrivelse fra lokalitet:
Fangsgrop.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Vijreme-svaalke som er helt rektangulær med loddrette vegger. 4 m lang, 1,5 m bred og 0,6 m dyp. Plassert på toppen av bakke i øst-vestlig retning. I den vestlige enden er det en tydelig vollkant som er blitt til etter oppsamling av løsmasse etter graving. Fangstgropen er nå rast sammen og delvis gjengrodd. Bakken består av fin myk svartjord.
Samisk boplass. Gåetiesijjie ikke påvist.
Beskrivelse fra Saemieh Veresne: "Samer slo seg ned for lengre tid på Finnkoihaugen i Vassdalen. Det var også reingjerde ved Finnkoihaugen, men det fantes ingen spor etter gjerdet i 1952."
Sametinget kontrollregistrerte boplassen i 2018, og ny geometri ble lagt inn.
Området er en tørr, sørvendt rygg som ligger mellom myrområder på vestsiden av Vassdalen, midt mellom Midtitjønna og et flatt myrparti nord for søndre tjønna. Her var det kraftig og glissen bjørkeskog, med tettere granskog ned mot myrflata. Grunnen er steinete, og det var veldig vanskelig å skille ut noen klare kulturminner. Sannsynligvis har eventuelle gammer ligget høyt oppe på flata, der terrenget var flatere og jevnere.
Dersom det har vært giedtie her, må den ha ligget på myra nedenfor haugen. Eventuelt er denne boplassen sammenblandet med den andre boplassen i Sørvera-Vassdalen.
Ifølge papirer etterlatt etter Ingvald Tronsmo nevnes at det er en gammeplass i Sørvera-Vassdalen, hvor blant andre Rikjens holdt til. Det er imidlertid noe usikkert om dette er boplassen ved Midtitjønna eller lenger nede i dalen.
Boplassen ble ikke funnet under registreringene på 1980-tallet. På en befaring med Harald Midthjell fra Sametinget, og Åke Jünge den 09.10.2018, ble det funnet en boplass som antagelig er denne.
Området er grønt og frodig, med glissen bjørkeskog og kraftige graner. Terrenget skrår nedover mot Vassdalsbekken i vest. Flere rygger gir gode muligheter for gammeplasser. På to av ryggene er det gravd tydelige melkegroper/kaggrom. Midt i skråninga fant man spor etter en gammeplass i et lite søkk.
Registrert 20.07.2007: Bortsett fra skade relativt godt synlig og intakt V-del med synlig voll. Ytre mål 7,5m Indre mål 4,0 m dybde 0,8m. Mye trekull påvist i bunnen med jordbor.
Kontrollregistrert v/Innlandet fylkeskommune 11.12.2023: Geometri til kullgropa er korrigert til vestsiden av vegen, og ikke østsiden som opprinnelig kartfestet. Tidligere anlagt skogsbilveg skjærer inn i kullgropas østside.
Steinalderlokalitet ved Mjøsa. Koksteinen ligger i overgangen mellom grastorv og stein/grus-strand. Koksteinen består av oppsprukket rullestein som tydeligvis er oppsprukket ppå stedet ettersom vi så at biter av samme rullestein lå sammen. Det ble ikke funnet avslag eller trtekull selv om det ble prøvestukket og såldet. Dette kan være en lokalitet fra bronsealder.
Helt ute på brinken liggere en liten rundrøys. lett synlig men dårlig markert mot S hvor det er en del utkastet stein. Røysa er bygd av bruddstein. Steinene er inntil 0,5m store. Mål: N-S 6m, Ø-V 4,5m. h 0,4m. Påvist av Turid Rikheim, grunneier.