Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gravrøys som ligg på ein liten topp på eit svaberg. Blanding mellom mellomstore og nevestore stein. Mykje lyng dekker røysa. Utsyn mor Årsand.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gravrøys rund i forma, ca. 7 m i diameter. Mykje lyng oppå.
Prøvestikk 4: - 18 cm gresstorv/humus (dyrkingslag av leirjord) - 17 cm lag med sterkt trekullblandet humus - Silt. Det nederste laget over silten i prøvestikken 4 ble tolket som et gammelt dyrkingslag, evt. et mulig kulturlag. Mot sistnevnte taler det forhold at det ikke ble observert sikker skjørbrent stein eller noe av gjenstandskarakter i prøvestikkene. For åker taler hellingen med god drenering og at den ligger SØ-vendt, mot sola. Sannsynligheten taler sterkt for at dette kan være spor fra før reformasjonen og dermed være automatisk fredet. De aktuelle områder er inntegnet på kartet omtrentlig, ut fra hvor prøvestikk ble tatt og ut fra markslagsgrenser og terrengmerker. Muligheten er selvsagt også til stede for at området kan romme andre slike arealer med trekullblandet jord, men disse vil da ikke bli berørt av inngrep.
Prøvestikk nr 2:- 27 cm gresstorv/humus (dyrkingslag av leirjord) - 18 cm lag med sterkt trekullblandet humus.- Silt. Det nederste laget over silten i prøvestikk nr 2 ble tolket som et gammelt dyrkingslag, evt. et mulig kulturlag. Mot sistnevnte taler det forhold at det ikke ble observert sikker skjørbrent stein eller noe av gjenstandskarakter i prøvestikkene. For åker taler hellingen med god drenering og at den ligger SØ-vendt, mot sola. Sannsynligheten taler sterkt for at dette kan være spor fra før reformasjonen og dermed være automatisk fredet. Det aktuelle området er inntegnet på kartet omtrentlig, ut fra hvor prøvestikk ble tatt og ut fra markslagsgrenser og terrengmerker. Muligheten er selvsagt også til stede for at området kan romme andre slike arealer med trekullblandet jord, men disse vil da ikke bli berørt av inngrep.
Heller under diger steinblokk, liggeplass til 12. Slett golv. På framsida er det satt stokker på høgkant til livd mot regn og vind. På baksida er det lødd opp en livdemur. Navnet kommer av buskap. Helleren har sannsynligvis vært brukt som sommerflor (sommerfjøs). Skogsarbeidere, tyskere og ungdommer har overnatta under helleren. Tyskerne overnatta her under bygginga av Tyskerstien. De har hogd inn initiala PP JR 1943 og malt hakekors.
Grav 1 km asa for dei to sportshyttene ved den nedlagte stølen på Soleifleten, 150 m høgare (dvs 1290 moh). Eit eineggja sverd vart funne under heller.
Beskrivelse fra lokalitet:
Anlegget består av 7 slagghauger som ligger på en løsmasserygg lengst n ved ø- bredden av Seltuftvatn. En av slagghaugene er muligens en tuft. Grusryggen er utsatt for erosjon og er utrast mot stranden. Haugene ligger innenfor et område på 30x80 m, med karakteristisk einerbevoksning. De er 10-15 m i diameter, omlag 1 m høye med flat topp og med en eller to groper. Slagghaug A (jmf skisse i rapport til Gufstason)lengst n er utrast i vestkant mot stranden. Det ble også tatt eit prøvestikk mellom de to gruppene med slagghauger (ca 15 m a for stranden, 30 m ø for svaberg. Her ble det funne avslag, skraper og flekkelignende avslag i kvartsitt.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kolprøva er tatt fra salgghaug A (jmf rapport frå Lil Gustafson)