Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Lokaliteten vart først registrert i 1979. Det vart då greve 1 positivt prøvestikk, 3 funn. I 1983 vart det gravd 4 prøvestikk til, desse var alle negative. truleg representerer funna eit kortvarig opphald på staden.
På lokaliteten vart det opna eit positivt prøvestikk, der var det funn av 1 bipolar kjerne av bergkrystall, to avslag av kvarts og 3 fragment av bergkrystall. Stratigrafi: 0-16 cm: torv, utvaskingslag 16-21 cm, utfellingslag 21-38 cm. Trekollag med steinar (mogleg eldstad) frå 18 cm under overflata.
Heller beliggende innunder bergrygg inntil ur i NV. Dråpefallet ligger ca 6 m fra veg i SV. NV-SØ-gående heller under et framspringende berg. Lengde ca 12 m. Dybde ca 3 m fra dråpefall. Høyde opptil ca 4 m. Taket er jevnt skrånende innover. Horisontal gresslette foran helleren, bevokst med noen bjørker og einerbusker. Ett prøvestikk ble tatt på gulvflata i helleren. Stikket viste øverst 20 cm tykk gresstorv. Deretter kom et 17 cm tykt lag av sterkt trekullholdig humus iblandet sand. Dette laget virket fett og inneholdt også brente steiner og steiner som holdt på å gå i oppløsning. Dette laget er åpenbart et kulturlag. Under dette kom grusig brun sand.
Bergkunstlokalitet i naturleg hellar. Hellaren er delvis nedrasa med berg og store steinblokker framfor. Flata inni hellaren er lita. I vest er er det ein krok med overheng. Ytst på den vestlege veggen er det ei sirkulær måling.