Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
En steinlegging som synes som en lav brem rundt toppen av Tussen. GPS posisjon er hentet i ettertid.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
En steinlegging som synes som en lav brem rundt toppen av Tussen, ca. 6-8 m i diameter. Steinleggingen ble observert under et besøk for å ta oversiktsbilder av Langenesværet. Derfor er det ikke innmålt nøyaktig.
To hustufter fra yngre steinalder. Tuftene er en nedgravde og minner mye om gressbakken eller mortensnestufter. Begge er kraftig nedgravd (inntil 2 m dype!) og spesielt tuft 2) har 2 tydelige innganger. Begge har brede flate voller.
Beskrivelse fra lokalitet:
Hustuft fra yngre steinalder. (Stolpskoning og tarebrenningsovner ble også registrert i dette området)
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rund tuft som er nedgravd, ytre diameter: 7,5 m, indre diameter: ca. 5,0 m, inntil 0,6 m dyp.(inntil 0,7 m høy kant) i NØ - SØ og som har voll (inntil 0,6 m høy) i SØ - Ø. (Her er det en feil i registreringen. Tufta er ikke nedgravd og med voll på samme sted, i SØ). Tufta ligger 36 m SV for en stålpeskoning (denne er ikke tatt med inn i Askeladden).
Beskrivelse fra lokalitet:
Hustuft fra yngre steinalder.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
En svakt oval, nedgravd tuft. Ytre mål: 4,2 m N-S og 2,1 m Ø-V, dybde: 0,5 m dyp. Den er nedgravd i rullesteinsvollen, og det er stein i bunnen, og i alle sidene. Det er ingen tydelige utganger.
Gravrøys med rund form, 3,5 m i diameter, høyde: 0,6 m. Gravrøysa er plyndret og omrotet, er delvis overgrodd med lyng, men det er synlige steiner i hele røysa. I NNØ ende av røysa er det en merkepinne for trigonometrisk punkt eller lignende av tre. I SØ enden er det utkastet stein, og to hellere stikker her ut av røysa. Videre er det laget en sjakt som enten er et plyndringskrater eller kammer gjennom hele røysa fra NNØ-SSV. Bredde på dette er 1,2 m. Det er ekstra dypt i midten der en forsenkning på 1,2 m ØSØ-VNV og 0,6 m NNØ-SSV er inntil 0,7 m dyp.
To lange steinar, mogeleg bautasteinar. Det er mogeleg at dei har kome hit med skrede, silk det er nemnt i litteraturen. I så fall har dei stått eit stutt stykke N eller kan hende S for Agatunet. Nr. 1 er av tolleg hard gråstein og ligg i bru over Storebekken. 3,2 m lang, 20-30 cm tjukk og 1/2 m brei, og har merke etter tilhogging på eine sida, truleg avslegen. Nr. 2 ligg i fjøra eit stutt stykke nedanfor 1, har lege i ei bryggje som no er borte, halvt tildekt med sand og fjørestein. Han er over 3 m lang, 50-60 cm brei og over 20 cm tjukk. Ytste enden er sundsprengd. Er laga av ein blågrå, hard og fin skifrig stein, som ikkje skal finnast elles på garden.
Feltet består av minst 8 rundhauger. Alle forholdsvis klartmarkert, noe avflatet, antagelig steinblandet og sterkt overgrodd med løvkratt, brinkebærkjerr og geitrams. Bortsett fra en av haugene i feltets N-del, synes alle haugene urørte og ligger oppe på den lave fjellryggen og utnytter denne. Haugen i N-del tjener som grevlinghi og er derfor sterkt gjennomgravet med ganger. Haugenes d 8-20m (gj 12m), h 0,2-2m (gj 0,9m). Terrenget er lite oversiktlig p.g.a. den tette bevoksningen.