Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
En stor og funnrik lokalitet fra steinbrukende tid beliggende på en stor odde i vannkanten på vestsiden av Grynningen, omlag i midtre del av innsjøen. Lokaliteten ble funnet ved observasjon av avslag i selve overflaten. I overflaten forøvrig ble det funnet flere artefakter ved utvidet søk over et stort areal på odden, samt spredte kokstein. I tillegg var det flere tydelige koksteinskonsentrasjoner (minst 10 stk.), i form av sirkulære mot ovale strukturer, over hele den funnførende flaten. Artefakter og kokstein lå direkte på synlige utvaskings-/anrikningslag; opprinnelig markoverflate/torvdekke på lokaliteten var utvasket/erodert grunnet vassdragsreguleringen. Lokaliteten er ikke tilfredsstillende avgrenset i terrenget, men utstrekningen på arealet med synlige funn i overflaten er målt til ca. 80-90 m N-S x 40-50 m Ø-V. Lokaliteten kan ha en større utstrekning og dekker sannsynligvis hele odden. Det ble såldet innenfor deler av lokaliteten og funn herfra ble innsamlet. Artefakter ble forøvrig innsamlet fra ulike delområder innenfor lokaliteten (i alt 12 funnposer), se funnreferanse. I tillegg til artefakter fra steinbrukende tid var det mye spor etter anleggsperioden for vassdragsutbyggingen i 1940- og 50-åra på/ved odden, i form av div. jernfragmenter, del av en slipestein, treverk etc. I en vik sør for lokaliteten er det registrert en ditto lokalitet (ID 101369), ved en vik sør for denne igjen en koksteinskonsentrasjon (ID 101379). På en øy utfor disse lokalitetene er det en ditto lokalitet fra steinbrukende tid (ID 101365), samt flere lokaliteter vis a vis på østsiden av innsjøen. Løpenummer under registreringen: Aursjø-06/delområde 5/R-802.
29.11.2016: C-nr lokalitet: 5555788.
Beskrivelse fra lokalitet:
En steinlegging som synes som en lav brem rundt toppen av Tussen. GPS posisjon er hentet i ettertid.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
En steinlegging som synes som en lav brem rundt toppen av Tussen, ca. 6-8 m i diameter. Steinleggingen ble observert under et besøk for å ta oversiktsbilder av Langenesværet. Derfor er det ikke innmålt nøyaktig.
To hustufter fra yngre steinalder. Tuftene er en nedgravde og minner mye om gressbakken eller mortensnestufter. Begge er kraftig nedgravd (inntil 2 m dype!) og spesielt tuft 2) har 2 tydelige innganger. Begge har brede flate voller.
Beskrivelse fra lokalitet:
Hustuft fra yngre steinalder. (Stolpskoning og tarebrenningsovner ble også registrert i dette området)
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rund tuft som er nedgravd, ytre diameter: 7,5 m, indre diameter: ca. 5,0 m, inntil 0,6 m dyp.(inntil 0,7 m høy kant) i NØ - SØ og som har voll (inntil 0,6 m høy) i SØ - Ø. (Her er det en feil i registreringen. Tufta er ikke nedgravd og med voll på samme sted, i SØ). Tufta ligger 36 m SV for en stålpeskoning (denne er ikke tatt med inn i Askeladden).
Beskrivelse fra lokalitet:
Hustuft fra yngre steinalder.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
En svakt oval, nedgravd tuft. Ytre mål: 4,2 m N-S og 2,1 m Ø-V, dybde: 0,5 m dyp. Den er nedgravd i rullesteinsvollen, og det er stein i bunnen, og i alle sidene. Det er ingen tydelige utganger.
Gravrøys med rund form, 3,5 m i diameter, høyde: 0,6 m. Gravrøysa er plyndret og omrotet, er delvis overgrodd med lyng, men det er synlige steiner i hele røysa. I NNØ ende av røysa er det en merkepinne for trigonometrisk punkt eller lignende av tre. I SØ enden er det utkastet stein, og to hellere stikker her ut av røysa. Videre er det laget en sjakt som enten er et plyndringskrater eller kammer gjennom hele røysa fra NNØ-SSV. Bredde på dette er 1,2 m. Det er ekstra dypt i midten der en forsenkning på 1,2 m ØSØ-VNV og 0,6 m NNØ-SSV er inntil 0,7 m dyp.
To lange steinar, mogeleg bautasteinar. Det er mogeleg at dei har kome hit med skrede, silk det er nemnt i litteraturen. I så fall har dei stått eit stutt stykke N eller kan hende S for Agatunet. Nr. 1 er av tolleg hard gråstein og ligg i bru over Storebekken. 3,2 m lang, 20-30 cm tjukk og 1/2 m brei, og har merke etter tilhogging på eine sida, truleg avslegen. Nr. 2 ligg i fjøra eit stutt stykke nedanfor 1, har lege i ei bryggje som no er borte, halvt tildekt med sand og fjørestein. Han er over 3 m lang, 50-60 cm brei og over 20 cm tjukk. Ytste enden er sundsprengd. Er laga av ein blågrå, hard og fin skifrig stein, som ikkje skal finnast elles på garden.