Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Haugen ligg på ei naturleg forhøging i terrenget og er oppbygd av jorblanda stein. Sirkulær, 14 m i diameter og 1.2 m høg. Eit 3x1.5m plyndringsøkk, ca 0.5m djupt, strekk seg frå haugen sitt mittpunkt i retning ssv. Grasvegetasjon med spreidde bjørketre.
Åkerterrasse, kraftig med mye rydningsstein på nedsiden. Går omlag i retning N-S i S og SV vendt skråning. Mest markert i S-enden. I N-ende går den langs vegetasjonsskille mellom beite/gressbakke og granskog. Lengde ca 150 m.
Gravhaugen er utplyndra slik at det i dag berre er ein rest att. Haugen er i dag synleg som ein usamanhengande, rund voll rundt eit flatt midtparti. Restane av gravhaugen er omlag 8m i tverrmål. Vollane er omlag 0.4m høge. Vollane er grasdekte og består av steinblanda jord.
Under fjerning av gamle epletre fann grunneigar delar av skaft og klinge av et eldre sverd. Området vart undersøkt av representantar ved Bergen Museum. Eit felt på 3x3m rundt funnstedet vart åpna og det viste seg at det dreide seg om ei flatmarksgrav, truleg utbrent. Sverdet er av J.Petersens G-type som datereat tilbake til eldste vikingtid. I tillegg vart det funne fragment av skjoldbule, knivfragment av jern og ein mindre bronsebit. Under arbeidet kom det fram fleire nedgravingar- sannsynligvis fleire graver. Desse er ikkje undersøkt.
B 14278
Flatmarksgrav fra vikingtid Loen gnr. 7, bnr. 1, Stryn, Sogn og Fjordane.
/1
Skjoldbule R 562, i flere fragmenter. Ca. halvparten av bulen er til stede. Nedre diam. 17 cm, h. 7 cm.
/2
Fragmenter av sverdklinge, trolig tveegget. Fire fragmenter som er satt sammen, er til sammen 23 cm lange.
/3
Kniv av jern R 404. L. 12,5 cm, derav ca 5 cm på tangen. Kniven er bevart i hel lengde, men deler av eggen mangler.
/4
To fragmenter av ljåblad av jern. Samlet lengde 18,5 cm.
/5
Ca. 30 fragmenter av jernnagler (fra søndre del av nedskjæringen).
/6
10-12 små fragmenter av tre (fra søndre del).
/7
Tre nagler med hode i begge ender. L. 3,5 cm (fra nordre del av nedskjæringen).
/8
Deler av skrinhank, i form av vinkelbøyet jernbånd.
/9
Spiker eller nagler av jern (4 stk). Eventuelt hode(r) mangler. L. 4,5 cm.
/10
Ca. 20 fragmenter av jernnagler.
/11
4-5 små fragmenter av tre.
/12
3 kullprøver
Nr. 7 - 11 er funnet i nordre del av nedskjæringen (graven). Noen av jernfragmentene (nr. 11) har rester av tre rustet fast. Trolig representerer nr. 6 - 11 rester av skrin eller kiste. Innb. v/J.Auestad.
Kirken hadde rektangulært skip (ca. 12x9 m) med smalere, trolig rektangulært kor (ca.5x6,5 m; begge mål utvendige). Bygningen hadde marmorkvader i hjørner og veggåpninger, og en sannsynlig datering er 1100-tallet. Skipet hadde inngang i vest, koret hadde inngang mot sør. Ut fra de bevarte rester av bygningsfundamentet ser det ut til at skipets sørvegg er lengre enn nordveggen, og at koret derfor har en skjev vinkel på skipet. Under utgravingen av tufta i 1974 ble det registrert kulturlag under kirken, trolig fra en eldre tunbebyggelse.
Jernfremstillingsplass med kullgroper i samling. På lokaliteten er det påvist fire kullgroper og to slagghauger med tappeslagg. Av dagboksnotatene fremgår det at slaggahaugene ligger rett sør for veien Kattulstølen, mens kullgropene A og D ligger på nordsiden.