Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Steinalderboplass (R14). I det nypløyde jordet ble det her funnet 8 flintstykker og en bergkrysstall.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinalderboplass. I det nypløyde jordet ble det her funnet 8 flintstykker og en bergkrysstall.
Det er funne store mengder kol og slagg på terrasseflata mellom bustadhuset og funnstad for stolpehol og eldstad (id nr 115147). Området med med slagg og trekol ligg i eit område 20-30 m sa for bustadhuset og rett sa for nedgang til Jølet. Lokaliteten er ikkje avgrensa. Jølet er eit svært markert skar i terrassebrinken ned til vatnet. Skaret dannar den naturlege nedgangen til naustet og vatnet, og er å oppfatte som ein svært markert holveg. Botn i skaret er attfyltt for å gjere det lettare å køyre, men er framleis svært markert. informant Ryssdalsnes opplyste at det blir fortalt at jølstringane gjekk i land her etter overfarten på Breimsvatn. Straumen er for strid lenger nede. Folk har då gått opp Jølet.
Det vart påvist eit stolpehol og ein eldstad ved underøking i 1986, eit område på 3x3 m vart då avdekka. Funnstaden er ikkje avgrensa. Funnstaden ligg på terrasseflata sa for bustadhuset på bnr 5. Terrasseflata stig litt her slik at strukturane ligg på den høgaste delen av flata. Her er i dag grasmark. Den store flata eignar seg godt for busetnad, den er godt drenert og ligg like ved Jølet, som har blitt sett på som eit samferdselsmessig knutepunkt. Informant Ryssdalsnes opplyste at det blir fortalt at jølstringane gjekk i land her etter overfarten på Breimsvatn. Straumen er for strid lenger nede. Folk har då gått opp Jølet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Steinalderboplass (R5 og R6). Disse to områdene kan antageligvis sees som et boplassområde. R5: I kjerreveien, fra 10 m koten og nordover opp til 17 m koten ble det tilsammen funnet 24 fint- og kvartsavslag. R6: I et prøvestikk ble det funnet 2 flintavslag.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinalderboplass (R5 og R6). Disse to områdene kan antageligvis sees som et boplassområde. R5: I kjerreveien, fra 10 m koten og nordover opp til 17 m koten ble det tilsammen funnet 24 fint- og kvartsavslag. R6: I et prøvestikk ble det her funnet 2 flintavslag.
Beskrivelse fra lokalitet:
Steinalderboplass - løsfunn (R12). I stien ble det funnet 1 flintstykke og 1 kvartsstykke.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinalderboplass. I stien ble det funnet 1 flintstykke og 1 kvartsstykke.
Bosetnings/ aktivitetsområde fra steinalderen beliggende i utmark, like vest for Glenneveien. Funnområdet ligger rett sør for eldre boligeiendom, ca 160 m sørøst for tunet på Glenne øvre og ca 30 m vest for Gelnneveien. Lokaliteten ligger på en hellende østvendt flate, og avgrenses av lave svaberg mot vest. Nord for lokaliteten ligger det en planert innkjørsel og opparbeidet hager. Mot øst faller terrenget nedover mot Glenneveien og Bunnefjorden. Vegetasjonen på stedet består av tett, plantet granskog. Funnområdet ligger ca 80-85 moh, og ut i fra høyden over havet er det nærliggende å datere boplassene til eldre steinalder; ca 8500 år før nåtid. R115155 ligger forøvrig kun 200 m sørvest for ¿Glenneboplassen¿ hvor det opp gjennom årene er funnet flere hundre bergartsøkser. Til sammen ble det tatt syv prøvestikk i tilknytning til lokaliteten, hvorav tre positive. Det ble funnet to biter av flint og tre biter av kvarts. Funnstedet er avgrenset topografisk og måler anslagsvis 20 m øst-vest og ca 30 m nord-sør. Undergrunnen på stedet består gjennomgående av et tynt torvlag over 10 cm med humusholdig brunjord og deretter sand. Noen steder går sanden over mot silt/ leire. Funnet ble gjort fra like under torva og ned til ca 15 cm dypt i prøvestikkene.
Ei tjukknakka, rettegga øks vart funnen i samband med at ein gamal veg skulle brytast opp og såast til. Ein slått bit av flint vart også funnen. Under arbeidet vart det observert eit "heilt svart" lag ca 30-50 cm under overflaten. Tjukknaden på laget er ikkje fastslått. I 1989 var Liv Helga Dommasnes på befaring, det vart ikkje teke nokre prøvestikk men "alt tyder på at det her må ligge en delvis uforstyrret boplass som etter alt å dømme ikke strekker seg helt opp til bergveggen i sør". På gården er det tidlegare funne ei nøstvtøks, øks og meisel av grønnstein og flintdolk.