Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kulturminnet er en øst-vest gående naturlig sprekk i et vestvendt svaberg, som er en vannkilde. Kilden er karakterisert som en hellig kilde på grunnlag av muntlige kilder i lokalsamfunnet, refert til i bygdebøker.
I samarbeid med Ås historielag ble kilden restaurert og murt opp og Akershus fylkeskommune satte opp informasjonsskilt i 2010.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Øst-vest gående sprekk i et vestvendt svaberg som fungerer som en naturlig vannkilde. Sprekken, som er avlang med avsissede ender, har en form som beskrives som en spiseskje, men kan også minne om det kvinnelige kjønnsorgan. Dette kan lede videre til en mulig fruktbarhetskult knyttet til kilden i førkristen tid. Kilden er inngjerdet med en u-formet gjerde av steinblokker. Hensikten var å samle opp vannet fra kilden. Blokkene er boltet sammen og støttet opp av jernstenger og sement. Denne ble satt opp omkring 1880 av Fru Doktor Langberg i følge bygdebok fra 1916 (N.A. Dahl). I dag er dette karet tilgrodd av gress og mose. Kanten rundt kilden i seg selv er også i stor grad mosegrodd. I følge bygdebok fra 1916 ble kilden fra første havdel av 1800 tallet oppfattet som velgjørende og dermed brukt av såkalte kloke menn og koner som et middel i sykdom. Det ble lagt igjen kanpper eller liknende som betaling til trollet for vannet.
Enkelte mindre trær felt over/mellom slagghaugene, samt noe kvist. Slagghaug A: 9m lang, 4m bred, og en høyde på 0,9m. Slagghaug B: Ligger 8m Ø for slagghaug A. Lengde: 9m, bredde 4m, og en høyde på 0,9m. Begge slagghaugene ligger ca. 0,5-0,6m fra eksisterende (pr.2004) traktorvei. Lengderetningen er NNV-ØSØ. Slagghaugene ligger 7m SØ for R5, kullgrop.
Helleristningsfelt.
1966: Fjellet er sterkt avbrent og hele bergrabben er skallet av bortsett fra S-enden. På bergets rygg og toppflate var det rester av et stort antall skålgroper og muligens andre figurer. Stort sett er bare bunnen igjen av gropene, unntatt i S. I alt kan ca 10 skålgropbunner konstateres, diameter 5-7 cm.
2018: Markant, N-S orientert, mosegrodd bergskjær med en kraftig forvitret og avflaket overflate. Bergskjæret danner en liten åkerholme med to mindre knauser og noe rydningsstein.
Det ble gjenfunnet tre mulige skålgroper, som alle er grunne og ujevne. Gropene ligger på S-delen av berget, på den øvre, flatere delen av bergskjæret. Ristningsflata er horisontal til slakt Ø-vendt. Gropene har diameter 7-7,5 og dybde 5 cm.
Klart markert grop med jevn, høy og bred voll. Sjeldent pen. Også usedvanlig klart rektangulær med helt flat bunn og markerte hjørner. Prakteksemplar! Ytre: 12 x 9m. Indre: 5 x 7m. Dybde: 1m.
Ytterst på terrassekanten og parallelt med denne: Langhaug, orientert Ø-V. Båtformet (spissoval). Godt synlig noe uklart markert. Gressgrodd, mindre stein synlig i dagen på toppen. Midt i haugen en grop i haugens lengderetning, 2,5 m x 1 m. Endel stein i dagen i gropa. Middelstore kultstein. 9 m l. Største br. 3,5 m målt midt over haugen. To gardfar går ut fra gravrøysa. Begge ligger N og NØ for gravrøysa i retning N/S og kan muligens vurderes som en geil. Gardfar 1 begynner ca 18 m NNØ for røysa og er 21 m lang. Gardfar 2 ligger ca 1 m vest for 1, måler ca 10 m og løper parallelt med den sørlige delen av gardfar 1. Begynnelsen og slutten på gardfar 2 er noe mer utydelig. Det er ikke spor etter gardfar på flaten sør for gravrøysa. Tidligere beskrivelse av gardfarene er endret i tråd med registrering utført av Rogaland fylkeskommune 04.04.08.
Beskrivelse fra lokalitet:
Steinalderboplass med funn av flekkepiler av flint, kantavslag av flintøks og avslag av flint med slipespor, flekkefragmenter av flint, samt avslag av flint og kvarts (C 35661). Funnet og innlevert av Inger Drengsrud.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
C 35661 a-d: a) 2 flekkepiler av flint b) Kantavslag av flintøks og avslag av flint med slipespor c) 4 flekkefragmenter av flint, derav ett fra en ryggflekke d) 8 avslag av flint og 1 avslag av kvarts.
Helleristningsfelt.
1930-tallet: Gruppe A ligger oppe på flaten av en delvis bortskutt, isskutt bergknaus, og omfatter tre skipsfigurer og minimum 17-18 skålgroper spredt utover et område på over 40 m2.
Gruppe B ligger på S-siden av den samme isskurte bergknausen der berget skråner bratt ned mot en eng, og omfatter to skipsfigurer.
1964, gruppe A er nå hovedsakelig skjult under et hønsehus. Kun 3 skålgroper ble gjenfunnet 1 m N for bygningen.
Gruppe B består av 2 skip. Berget er noe mosegrodd.
2016-2019: Lokaliteten omfatter flere konsentrasjoner av ristninger hugget primært på et større bergskjær S på gårdstunet. I dag er mye av berget tildekket av påfylte jordmasser eller et gammelt hønsehus.
Gruppe A: Det ble gjenfunnet 1 skipsfigur og 8 skålgroper på bergskjæret N for hønsehuset. I denne gruppen ble det på 1930-tallet beskrevet ytterligere 2 skipsfigurer og 14-15 skålgroper, disse ligger i dag skjult under hønsehuset.
Gruppe B er dokumentert som to skipsfigurer, men disse ble ikke gjenfunnet. Skipene ligger i dag skjult av påfylte jordmasser i forbindelse med anleggelse av gressplen inn mot bergskjæret. Det ble observert en tydelig skålgrop på den horisontale delen av berget overfor skipenes antatte plassering, og denne regnes derfor som en del av gruppe B.
Gruppe C: En uferdig skipsfigur og 2-5 skålgroper på øvre del av et lite bergskjær orientert VSV-ØNØ. Bergskjæret ligger ca. fem meter SSV for gruppe B og på berget er det festet en strømstolpe. Svaberget har en knudrete overflate med mye sprekker og formasjoner.