Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Avmerket på kart vedlagt arkeologisk rapport som hulveg, og ikke nærmere beskrevet. Vegen er kun i liten grad synlig på ortofto og ligger i et myrlendt terreng. Denne registreringen må ansees som noe usikker og bør kvalitetsjekkes ved anledning.
Rundrøys. Klart markert. Bygd av bruddstein. Stort krater i midten, d 6m, dybde ca 1,5m. I V-kanten av røysen nedfalt bautastein (dekkehelle?), l ca 2,25m, br ca 0,5m, t ca 0,5m. NØ for og kant i kant med røysen har unger laget en steinring. Det står et grantre i NØ-kanten av røysen. D 10m, h inntil 1m. Påvist av Rolf Langangen, Eidanger.
Gammel ferdselsåre, tradisjonelt kalt Kirkeveien, som går over til Viggja gjennom trakten. Deler av denne veien er en klart markert hulvei, men som ikke er nærmere beskrevet i arkeologisk rapport. Total lengde av denne vegbiten er ca. 94 m orientert NNV-
Beskrivelse fra lokalitet:
Åpen boplass.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Åpen lokalitet. Funn i og ved sti gjennom lokaliteten. Anslått størrelse 15x15m avgrenset ved prøvestikking. 6 positive stikk. Avslag i chert, kvarts. En kjerne i kvartsitt.
Beskrivelse fra lokalitet:
Steinalderboplass (C 36311) med funn av flekker, flekkefragment, flekkelignende avslag og avslag. Alt av funn var flint. En del er ildskjørnet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinalderboplass (C 36311 a-d) a) Avslag med konveks retusj (avslagsskraper) b) Midtfragment av flekke med retusj langs begge sidekanter c) 8 flekker, flekkefragmenter og flekkelignende avslag. Alt av flint. En del er ildskjørnet.
Steinalderlok.Revsnes 2. På stedet ble det tatt 17 prøvestikk ca 30x30 cm i størrelse. Det ble gjort få artefaktfunn i tre av prøvestikkene, mens 5 av prøvestikkene inneholdt fragmenter av skjørbrent stein. Artefaktfunna besto av redskapsavfall av flint og kvarts/kvartsitt. I ett av prøvestikkene, nr 6, ble det påvist en mørkere horisont i jordsmonnet under torva. Dette ble tolket som et kulturlag. For øvrig fantes det spredt trekull i en del av stikkene.
Lok. Refsnes 1. Lok. Refsnes 1. Det var svært vanskelig å ta fullgode prøvestikk i området på grunn av røtter og at bakken trolig er omrotet på grunn av tidligere rotvelt. To av prøvestikkene ga funn av ett fragment av skjørbrent stein hver, ett stikk ga funn av et mulig fragment av skjørbrent stein. Ett annet prøvestikk ga funn av et kvartsavslag (brukket i to deler og sammenlimt). Det ene prøvestikket med skjørbrent stein var beliggende i traktorvegen. Det andre lå 14 m ØSØ for dette. Det førstnevnte stikket hadde en stratigrafi med ca 5 cm torv over ca 5 cm trekullholdig humus på gråbrun, steril sand. Den skjørbrente steinen lå nederst i humuslaget, delvis nedi den sterile sand. Det andre prøvestikket hadde en lignende stratigrafi. Funnførende areal er estimert ut fra funntomme prøvestikk og topografien forøvrig. Trolig er dette et område med relativt spredte steinalderfunn. Lokaliteten strekker seg mulighens inn på naboeiendommen 146/5 i sør.
Lokalitet Refsnes 3, område D. 3 hustufter fra steinalderen beliggende på en lett ujevn, steinet og tuet lyng og lauvtrebevokst flate som heller svakt mot NNØ. På nesets rygg, mot SØ-kanten av ryggen. Tuftene ligger inntil hverandre omtrent på rett linje ØSØ-VNV.
1964: Feltet består av minst 10 rundhauger. Haugene er ikke regelmessig avgrenset i terrenget, men likevel tydelige. De er mer eller mindre steinblandete. Rundt kanten av en av haugene stikker ihvertfall 4 steiner i dagen med 2m mellomrom. Ellers er det mulig at også flere av haugene har fotkjede. Alle haugene er mer eller mindre flate på toppen. Lengst mot Ø ligger to utydelige og utflytende hauger, av den S-ligste står kun kanten igjen. I midten her, større rundkamp. Mulig utgravet. På V-siden av den sistnevnte haug ligger litt ned i marken, en bautaformet stein av rød granitt. Mellom de to N-ligste haugene er kanskje en haug hvorav den NV 1/3 part mangler, mulig den som i ØO s. 164 benevnes som nr. 9, 32 skritt i d. I skogen N for feltets N-del, gravhaug. NØ-siden er utgravd. D 5-10m, h 0,5-0,75m.
2009 (NIKU): Det ble registrert 13 gravhauger i området. Lokalitetsgrensen er derfor utvidet.
2025: Det er observert to mulige skålgroper i tilknytning til gravfeltet. Den ene ligger på en lav, jordfast stein i ytterkant av lokaliteten mot SØ, den andre på et bergskjær V for lokalitetens S-re del. Gropene er begge ujevne, og defineres som mulige, men usikre skålgroper.
Lok. Refsnes 3, område B. Innen område B ble det funnet indikasjoner på større konsentrasjoner av boplassmateriale. Funn i prøvestikk: Område B: 1 antatt kvartsavslag. Skjørbrent stein. T22324. Steinalderlokaliteten/-området inngår i undersøkelsesområde 2. Det ble på flaten her tatt 24 prøvestikk, hvori det ble gjort en rekke funn av skjørbrent stein samt tildannete artefakter av fint og kvartsitt. I tillegg ble det påvist tre hustufter som beskrives for seg. Det er vanskelig uten nøyere prøvestikking/testgraving å skulle avgrense spesielle lokaliteter innen området. Trolig har en her å gjøre med flere steinalderlokaliteter som ikke trenger å ligge særlig langt fra hverandre i tid. Så langt det er mulig å tolke dette, synes stort sett hele dette området å ha vært brukt i steinalderen, kanskje med noe unntak for NV-ligste del.