Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Jernfremstillingsplass med kullgroper i samling. På lokaliteten er det påvist to kullgroper og en slagghaug med tappeslagg, jf. planskisse Narmo 1996:216 lokalitet 23.
Geometri er oppdatert av Sandodden, Innlandet fylkeskommune på skjerm ut fra LIDAR den 6. juni 2023.
Helleristningsfelt.
1966: 3 tydelige skålgroper i en trekant på bergets høyeste punkt, helt i S-enden av svaberget 20 m NNV for stabburet. Diameter 5-6 cm.
2019: Det ble gjenfunnet 2 mulige skålgroper på S-re del av et NNØ-SSV orientert svaberg like N for tunet. Berget har en svært forvitret overflate med kraftig avskalling på øvre del, mot S. Det er spor etter nylig brenning like S og Ø for bergskjæret, og muligens har det også vært brent på selve knausen. Den ene av de mulige skålgropene ligger på en nærmest horisontal flate ved bergets høyeste punkt, like S for avskallingsområdet. Det antas at dette er restene av den ene gropa beskrevet i 1966 og at de to andre trolig er ødelagt. Det ligger også en mulig grop på en slakt N- og NV-vendt flate 2,15 meter mot N. Begge gropene er forvitrede og noe ujevne i formen. Diameter 5-6 cm og dybde 0,5-0,7 cm.
Jernfremstillingsplass med kullgroper i samling. På lokaliteten er det påvist fire kullgroper og en slagghaug med tappeslagg. To tufter er også lokalisert, jf. planskisse lokalitet nr 24 Narmo 1996:216.
Lokaliteten antas å omfatte et ca. 150 m2 stort område av terrassens nordvestlige parti. Den er godt avgrenset gjennom negative prøvestikk i NNØ, V og SSV. Mot Ø og NNV er den naturlig avgrenset av berg. I alt 3 av 8 prøvestikk på og i umiddelbar nærhet til terrassen var positive. De strategrafiske forholdene på lokaliteten må betegnes som enkle. Prøvestikkene viser til et 15-25 cm tykt torvlag. Under dette følger et uniformt ca. 35-40 cm dypt lag med brun grusjord mlenkelte større stein. Det er funn i de første 25 cm av dette laget. I alt ble det gjort 53 funn, deriblant en kjerne av flint, en skraper og en retusjert flekke av rhyolitt, rester av to flintflekker og en flintflekke som er bearbeidet til en flekkekniv. Funnmaterialet omfatter for det meste avslag av litt varierende størrelse i råstoffene flint og rhyolitt. Det meste av rhyolitten er sort- og hvitstripet. Her er imidlertid også noen funn med en grålig, nesten hvit rhyolitt. Undergrunnen virker lite omrotet. Avslagene er dessuten stort sett skarpe og upåvirkete og er påtruffet innenfor et rimelig begrenset område i grusjorden. Steinalderlokaliteten virker således rimelig inntakt. Det ble ikke funnet kull i noen av prøvestikkene som kan bidra til en god tidfesting av lokaliteten. I prøvestikk JB2 var det imidlertid flintavslag som har krakelert etter brenning. Dette indikerer at det kan være rester av et ildsted eller lignende i nærheten av stikket og at lokaliteten slik kan inneholde radiologisk daterbart kull. Funn av bearbeidet rhyolitt tyder likevel på at lokaliteten skal dateres til tidlig neolithikum, dvs. tiden mellom 5200-4700 før nåtid. Lokalitetens beliggenhet 10-11 moh. støtter også en slik datering.
Kullgrop, mulig benytta som fangstgrop først. Indre mål: 3 m, ytre mål: 10 m, dybde: 1 m. Gropa er rund med bratte vegger. Jordvollen rundt gropa er delvis tydelig. Gropa ser ut til å være i bruk som rasteplass fordi det er satt opp tømmerstokker til å sitte på inne i gropa.
Det ble påvist en kokegrop i dette området (S1). Den ble snittet, dokumentert med tegning og foto i plan og profil. Det ble også innsamlet prøve til datering. Det ble åpnet et område med radius på 5 m rundt den kokegrop for å undersøke om den var isolerte struktur eller del av et større felt. En annen kokegrop (S 2) ble funnet slik. Beskrivelse: S1: Oval kokegrop, 120x150 cm, med maksimal dybde 15 cm. Inneholdt mye skjørbrent stein, med et lag kull langs bunn og i kantene. Fyllmassen mellom steinene og oppå bestod av brun leire. C14-prøve VP1 ble sendt til datering. S2: Rundoval rest av ildsted, 60x60 cm, med dybde kun 3-4 cm. Formen var noe ujevn, og den kan ha blitt noe redusert av pløyning. Den bestod stort sett av trekull iblandet brun leire. Et par små stein var skjørbrent, men disse var trolig ikke en bevisst del av strukturen. C14-prøve VP2 ble sendt til datering. S2 ligger 4 m N-NØ av S1
Det ble påvist en kokegrop i dette området (S3). Den ble snittet, dokumentert med tegning og foto i plan og profil. Det ble også innsamlet prøve til datering. Det ble åpnet et område med radius på 5 m rundt den kokegrop for å undersøke om den var isolerte struktur eller del av et større felt. Ingen kulturminner ble funnet i nærheten. Beskrivelse: S3: Rund kokegrop, 100 cm i diameter og med en maksimal dybde på 32 cm. Strukturen var fylt, nærmest tettpakket, av skjørbrent stein, både mindre (5-15 cm) og større (20-30 cm). Særlig i strukturens midtre del var det mange store skjørbrente stein. Langs bunnen lå et tynt lag trekull, og visse spredte kullbiter fantes også i fyllmassen mellom steinene, som bestod av gråbrun til mørk grå leire. C14-prøve VP3 ble sendt til datering.