Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Flat rundrøys. Klart markert. Bygd av rundkamp. Bevokst med busker og kratt. D 8m, h 0,4m. I området rundt denne røysen er det andre formasjoner som kan være gravhauger eller røyser. Påvist av Rolf Langangen, Eidanger.
a) Funn av randskår av kleberkar. Mot munningsranden som er avrundet, avtar godstykkelsen sterkt. Et av bruddene bærer etter sekundær skaving. På overflaten er 3 streker som synes å utgjøre del av et tegn eller merke. b) Randskår av kleberkar. Av samme form som foregående, men av tynnere gods. Ca. 1,2cm nedenfor randen er spor etter et gjennomgående hull med rest av bronsenagle. c) Lite tilspisset stykke av kleberstein, med rektangulært tverrsnitt. Uviss bestmmelse. St. mål 2,8x0,9x0,8cm. d) Fragment av et bryne. Ca 6,9x2,1x1,0cm.
Rund røys på sørspissen av N-S-gående knaus. Dekker toppen av knausen og 3m ned av østsiden. Diameter 7m Ø-V, 5m N-S. Godt bevart. Det kunne ha vært utsyn mot sjøen i Ø, hadde det ikke vært for at det står trær i vegen.
1936: Utfra brev i topografisk arkiv, ØFK, september 1936 kom det inn en anonym bekymringsmelding til Oldsaksamlingen , om at det ble kjørt bort stein fra gravrøyser på plassen Stenene. Forholdet ble anmeldt og politietterforsket. S. Grieg sin befaring i desember 1936, bekreftet raseringen av flere av røysene også på Viks grunn øst for "landeveien" (Sandbakken-Rokke). Muligens er dette gravfletet deler av de impliserte røyser. Stein fra røyser i området skal ha blitt kjørt til bygging av bro over Sarpefossen i 1934 (se også ID 20976 og 69703).
1964: Lengst i N: 1. Steinrøys. Opprinnelig rund, men stein er fjernet i Ø og V, dertil etdypt søkk i midten og to mindre i N og S. Bygd av rundkamp. Markert ved et inntil 4m br "brett" av ett steinlag. Fjellrabb i dagen i SØ. I SV ser røysa urørt ut. D 23m, h 2,5m. 3m S for 1: 2. Rund steinsetning. Av 9 rundkamp hvorav 4 står, de andre liggende. Avstanden mellom steinene 1m. Steinenes h 1m. Steinsetningens d 8m. Tilsvarer nr. 28 og 27 i ØO. NØ for disse fornminnene framtrer raets proximalside som en flere meter høy bratt, markert kant.
1995: Under befaring 22.02.1995 ble det konstantert at en stående rundkamp/bauta er knekt tvers av og toppdelen ligger veltet ved siden av. Oppdagelse av store ødeleggelser på gravfeltet. Bautasteiner er knekt og flere stein kjørt bort.
2025: Gravfelt, inkluderer 1 gravrøys og 1 steinsetning. Se tidl. beskrivelse. Gravrøysa (enk.1) er stor og dominerende, men kraftig forstyrret og plyndret, særlig i V og Ø. Kan virke urørt, sett fra S, men sett fra N er den ujevn. Steinsetningen ser ut til å ha samtlige bautaer, men flere er veltet. Gravfeltet ligger nå i skog, dominert av bartrær.
Beskrivelse fra lokalitet:
På NØ-hellende og mot S godt skjermet grusbakke ble ved prøvestikk funnet 1 flekkfragment av flint. Umiddelbart SV for prøvestikket er en tørr N-vendt heller. Funnstedet ligger i friområde.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinalderboplass på en NØ-hellende og mot S godt skjermet grusbakke. Prøvestikk gav 1 flekkfragment i flint. Umiddelbart SV for prøvestikket er en tørr N-vendt heller.
Området er skrinn undergrunn med knausar med fyllitt stikkande opp i dagen, her veks i dag noko bjørk og bjørnebærris, men området er framleis opent. Arealet ligg som ei hylle i terrenget i mot dyrka mark i aust. Sør og vest er det tomter som heilt eller delvis er arrondert.