Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På brinken av 2 Ø-V-gående moreneplatåer med et lite N-Sgående søkk mellom, i dalsida ned mot Bjørnhusbekken i SV og mot Langtjørna i SØ-S: Samling 3 dyregraver. Lengst i V og nær pynt av NNV-SSØ-gående brink mot Bjørnhusbekken i SV og mot Langtjørna i SØ-S: 1. Dyregrav. Rund med voll. Klart markert og tydelig i terrenget. Bunnen av gropa noe avlang, gropa noe gjenfyllt. En stein synlig i bunnen. Bjørk, lyng, lav, mose. D 1-2m, dybde 0,5-0,8m. Vollens br 2,5m, h 0,1-0,3m. 18m Ø for 1, og der det V-lige platået skråner ned mot det N-S-gående søkket, og på brinken mot Langtjørna i SØ-S, og Bjørnhusbekken i VSV: 2. Dyregrav. Rund med voll. Klart markert og tydelig i terrenget. Gropa noe gjenfyllt. Vollen mest markert mot Ø og S. Noe stor kampestein mindre stein synlig i bunnen, mye mindre stein synlig på vollen. Bjørk, bjørkebusker, einer, lyng, lav, mose, gras. 11m Ø for 2, i skråningen fra det Ø-ligste platået ned mot det N-S-gående søkket i V og på brinken ned mot Bjørnhusbekken i VSV og Langtjørna i SØ-S: 3. Dyregrav. Avlang med antydning til voll. Klart markert og tydelig i terrenget. Gropa orientert NNØ-SSV. Gropa delvis gjenrast,mye løs stor og mellomstor stein synlig. Stein kastet utover brinken i SSV. L 1,5m-2m, br 0,6m. Dybde 0,5m. Påvist av Åsmund Wollum, 2490 Atna.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gravrøys, lengde 11m, bredde 5m og høyde 0,5m. Steinhelle på midten (gravkammer?).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gravrøys, 11m lang, 5m brei, 0,5m høy. På midten ligger det ei steinhelle (gravkammer?).
Reintrekk med spor etter villreinfangst. Registrerte objekter: 8 bogastiller, 1 mulig kjøttgjemme og mulige spor av steinmagi som lokkemiddel for rein. Fornminnene ligger innenfor et område på ca 900 x 400 m. 1. Bogastelle. U-formet, orientert mot NNØ. Bygd av bruddstein, lagt på en bergknaus. Ser ned på VNV-gående reintrekk. Mål: 2,3 x 1,6 m. Foto. GPS nr 109: 88450 N, 64379 Ø. 2. Bogastelle. Lagt inn mot en stor avlang steinblokk, orientert mot NV. Vinkelrett på denne, på NØ-siden, er en oppbygget mur. GPS nr 110: 88544 N, 64484 Ø. 3. Bogastelle. Oppbygd mur av ganske liten bruddstein, noe utrast. Lagt opp mot en bergknaus med stup på nedsiden. U-formet, peker mot N. Mål: 2 x 1,8 m. Foto: 2 stk. GPS nr 111: 88906 N, 64650 Ø. 4. Bogastelle og varde. Bogastellet ligger 1,8 m ØNØ for varden. Delvis redusert. Orientert mot NNV. 2 fotos. Slides. GPS nr 112: 88949 N, 64838 Ø. 5. Bogastelle. Solid oppbygget. Mer velbevart enn de andre. U-formet. Orientert mot N. Mål: Innvendig: 2 x 1 m, utvendig: 2,5 x 4 m, h. ca 1 m. GPS nr 113: 88859 N, 65055 Ø. 6. Bogastille. På en bergflate. Orientert mot VNV. Oppmurt på S-siden, naturformasjon utnyttet på N-siden. Mål: 1,2 x 0,8 m. GPS nr 114: 88800 N, 64830 Ø. 7. Bogastille. På samme bergflate som foregående og ca 30 m V for denne. Oppbygd av flate bruddstein. Orientert mot NV. Tilrettelagt for å ligge helt flat. Utrast. Mål: 2 x 1,5 m. GPS nr 115: 88772 N, 64833 Ø. 8. Steinsamling. Liten ansamling med små langovale glatte stein, alle plassert tett sammen og orientert i samme retning, som om de skulle illudere en liten reinflokk. Steinene har en lengde på 20-30 cm, bredde 5-10 cm. De er lagt opp i en trapeslignende formasjon med smaleste ende orientert mot ØNØ. De dekker en flate på ca 1 x 0,6 x 0,4 m. Rett ved er det lagt opp små stein i en U-formasjon, som et mini-bogastille. GPS nr 116: 88789 N, 64808 Ø. Dette kan ligne barns lek, men Kjell Nicolaisen har observert samme type steinansamling, tilgrodd med mose, lagt oppå en liten knaus lenger opp mot skaret til Draugvikvannene, der det er logisk for reinen å trekke når den kommer ned fra fjellet. 9. Mulig kjøttgjemme. En naturlig rektangulær grop i berget, tildekket med en steinhelle. Mål: 3 x 1,8 m, dybde 1 m. GPS nr 117: 88784 N, 64815 Ø. I nærheten av dette stedet har Kjell Nicolaisen observert et lite kammer av bruddstein med dekkhelle, og inni dette fantes en ansamling med lignende type steiner som nevnt under pkt 8. Kan slike steiner være nyttet som lokkemiddel for rein i forbindelse med fangsten? 10. Bogastille. Lagt nær ved og SØ for en stor stein. Bekk i S. Muren er lagt i vinkel og er orientert mot NØ. Sammenrast. Mål: 2 x2 m. GPS nr 118: 88815 N, 64685 Ø.
Denne haugen har antagelig vært en rundhaug, men da stabburet ble bygget 1940-45, ble den delvis utslettet, slik at bare den N-ligste skalken står igjen. Det som er igjen av haugen består av grusblandet jord. Det vokser ei stor bjørk i N-kanten av haugen. D usikker, h 1,5m. Ifølge S. Grieg skal det ha vært flere gravhauger S for gården, men disse er nå forsvunnet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Jernfremstillingsplass med slaggblokker, skriver seg trolig fra gropsjaktovn fra eldre jernalder
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Jernfremstillingsplass med slaggblokker av eldre jernalders type. Av dagboka til Lars Erik Narmo 34/87 BW 072-5-4 23.09.1987 fremgår følgende: "Slagg av R75 typen (=slaggblokker fra eldre jernalder) funnet på plassen. 1 slaggklump av denne typen medtatt. Denne klumpen ble i sin tid funnet av Hr. Bergseng som påviste plassen. Han hadde kommet over den ved pløying med hester. Det var ikke spor etter kullgroper på denne plassen. Jeg tok et lite prøvestikk i marka og her var fortsatt enkelte slaggbiter og litt kull, slik at muligheten for at bunnen av ovene fortsatt er der er tilstede. Blærete slagg med kullavtrykk."
Jernfremstillingsplass med kullgroper i samling (sannsynlig). På lokaliteten er det påvist to kullgroper. Av dagboka X8 BW 072-5-4 fremgår det at; "Jeg stakk ikke etter slagg, men det er nok der sikkert"