Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Jernfremstillingsplass med kullgroper i samling. På lokaliteten er det påvist fire kullgroper og en slagghaug med tappeslagg, jf. planskisse i Narmo 1996:217 lokalitet 27.
To kullgroper i samling. Slagg ble ikke påvist ved stikking rundt gropene. Gropene er trolig to enkeltliggende groper anlagt til forskjellig tid. I forhold til jernfremstillingsanlegg ligger gropene "galt" i hellende terreng. Den ene gropa er forholdsvis mye større enn den andre.
Helleristningsfelt.
1939: Bergskjær i åker som måtte graves fram. Lokaliteten omfatter en eiendommelig, sirkelformet figur med diameter 0,31 cm og 42 skålgroper spredt utover svaberget. Gropenes diameter var 4-7 cm.
2017: Ristningene er hugget på et lavt bergskjær i dyrket mark, og en del av bergflata var dekket av matjord. Det ble fjernet nok jord til å få fram sirkelfiguren og totalt 36 skålgroper, hvorav tre av gropene må regnes som en del av sirkelfiguren. En del av ristningsflata lå fortsatt skjult under matjorda, feltet skal omfatte ytterligere åtte groper. Ristningsberget har en forholdsvis horisontal overflate med en svak krumning. Linjene i det nypløyde jordet viser at jordbruksmaskinene her kjører rett over ristningsberget. Dette forklarer den kraftige forvitringen og de mange avskallingene på berget.
Sirkelfiguren omfatter tre skålgroper som er hugget i sirkelens omkrets. Det er spor av furer også inne i sirkelen, men detaljene er vanskelige å se på grunn av forvitring. Sirkelen er svakt oval med størrelse 32 x 33 cm. Gropene i sirkelen har diameter 3-3,5 cm.
Av de øvrige 33 skålgropene, er det to groper som ikke har vært registrert tidligere. Skålgropene har diameter 3-5,5 cm og dybde 0,2-1 cm.
V for veien og umiddelbart inntil denne: Nausttuft og hustuft etter hverandre. Nausttufta er rundt 10 m lang og 3 m brei. Hustufta er det dobbelte. Fremstår som en svak forsenkning i terrenget. Tormod Gjertsen, som vokste opp på øya, fortalte at den var langt tydeligere i mellomkrigsårene enn nå, hen imot 30 m lang. I dag framstår tufta som svært nedpløyd. ID 92348 er strøket fordi den var lik ID 115591.
Øst for veien ble det våren 2008 plukket opp div. flintavslag og 1 blå glassperle i omrotete masser, tidl. dyrket, nå beite. På samme jorde øst for veien ligger det flere strukturer som kan være flere nausttufter eller hustufter. I strandkanten innafor sjøbuene fins det slått flint (muligens i masse hentet fra sjøbunnen).
Jernfremstillingsplass med kullgroper i samling. På lokaliteten er det påvist to sikre kullgroper og en slagghaug med tappeslagg, jf. planskisse Narmo 1996:218 lokalitet 31. En grop har usikker tolkning som kullgrop eller blestertuft.
Rett NV for grensa til hyttetomta gnr. 40/15 ligg det på ein rygg ut mot Randsfjorden ei steinrøys. Røysa består av stein av ulik storleik (hovudstor og større), og er delvis overgrodd av gras og lyng. Røysa har noko uklar avgrensing, men er mellom 6 og 7 m i diameter og opp mot 1 m høg. Dette er truleg ei gravrøys, men ein kan ikkje utelukke at det er rydningsstein frå gamal dyrking i nærleiken.
Gravrøys. Røysa ligg for øvrig 300 m sør for tunet, på ein odde ut i Randsfjorden mot søraust. Røysa og området rundt er tilvaksen med glissen barskog. Røysa er bygd opp av hovudstor rundkamp, og er om lag 15 m i diameter og mellom 0,5 og 1 m høg. I midten av røysa er det ei plyndringsgrop/plyndringssjakt med ein diameter 2-3 m. Røysa blir kalla "dronning Katts røys" Rett vest for røysa ligg restar etter eit tegelverk frå 1800-talet. Ruinane er synleg som ein delvis oppmurt ruin av gråstein. Steinen er til dels vesentleg større enn den som er nytta i gravrøysa. Ruinen har største mål ca. 10x10 m, og er mellom 1 og 2 m høg.
Rundrøys. Klart markert. Toppet. Jordblandet. Bygd av til dels stor rundkamp. I toppen av røysa stor, godt synlig rundkamp, ca 0,75 x 0,4 x 0,5m. Røysa er noe ujevn i toppen. Særlig i Ø. Ser ut til å være rotet i. Oppå er røysa overgrodd med gras og lyng, rundt kanten einer, hyll og rogn. D ca 8m, h ca 0,8m.