Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Funn av 8 flintavslag, et av dem muligens et redskap, funnet under graving i hagen. Under tomtegraving i 1955 (etter at huset var bygd) fant Andreas Torkildsen et køllehode av stein med skaftfure, C 28952.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Funn av 8 flintavslag, ett av dem muligens et redskap.
Innen et areal på 10x10 m ble det i overflaten funnet slåtte artefakter av flint og kvarts/kvartsitt. Det ble ikke tatt prøvestikk. Inntegning av stedet på kartet er slik at lokaliteten antas å ligge i sin helhet innen det avmerkede areal.
Røys 2: Sirkulær steinlegging med steiner i ytterkant. Diameter ca 2 m. Steinene er lagt direkte på berget og i dag er det ingen steiner i midten, bare noe mose. Trolig er steinene som lå i midten kastet ut og ligger utenfor selve steinleggingen. Steinleggingen ligger ikke på bergdragets høyeste punkt, men er allikevel mest trolig en liten gravrøys som er utkastet og som har bestått bare av et lag stein.
Lokalitetene ble oppdaget under nydyrkingsarbeid i 1995. Da ble det i flere grøfter over et stort område, påvist skjørbrent stein, trekull, redskaper av stein (hovedsakelig flint), avfall etter redskapstilvirkning (avslag) og kulturlag. Registrert av Kristian Pettersen 1995, som totalt gravde 70 prøvestikk i området. Det har vært aktivitet over et større område, men 5 lokaliteter tolket som boplasser eller oppholdssteder ble utskilt på bakgrunn av funnkonsentrasjoner. Myrområde som er gjennomgrøftet og hvor det er påvist i alt 5 områder som er benevnt som steinalderlokaliteter. Grøftene ble først gjennomgått med tanke på spor etter steinaldertilhold. Etter at de første indikasjonene var kommet fram herfra ble det deretter tatt prøvestikk utover hele flata her samt i området oppover skråningen mot SV. I alt ble det uttatt 70 prøvestikk med størrelse ca 30x30 cm. I tillegg ble det foretatt observasjoner av skjørbrent stein i overflateblotninger og grøfter og grøfteoppkast. Det var tydelig at funna var konsentrert til noen spesielle områder, som her er gitt navn av steinalderlokaliteter og bør tolkes som oppholdssteder eller boplasser. Innimellom disse fantes områder med skjørbrent stein. (Fra dette er det grunn til å anta at størsteparten av den avmerkete lokaliteten har vært benyttet i steinbrukende tid.) Som tidligere nevnt var det greit å tolke disse som tilhørende steinalderkontekst der torvlaget var dypest og der steinene åpenbart hørte til under torva. I utkanten av området, der torvlaget ofte var nokså tynt, ofte 5-10 cm, var det vanskelig eller umulig å avgjøre om den skjørbrente steinen stammet fra en boplasskontekst eller var ildpåvirket fra nyere tids skogbrann.
Beskrivelse fra lokalitet:
Hôlveg. Den strekker seg fra nordsida av garasjen på 23/177 (i vest) til og over ei bru over bekken (i øst).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Hôlveg. Den strekker seg V-Ø, i V fra nordsida av garasjen på nabobruket, mot Ø til litt over brua over bekken.
Beskrivelse fra lokalitet:
Steinalderboplass med funn av flint i prøvestikk.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinalderboplass med funn av flint i ett prøvestikk. Et prøvestikk ble tatt rett ved ytterkanten av flaten, dette var negativt.
Beskrivelse fra lokalitet:
Steinalderboplass ødelagt av traktorvei/slepe. Flintavslag påvist i både prøvestikk og som løsfunn åpent i traktorveien. Traktorveien skjærer i nedkant av boplassflaten.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinalderboplass ødelagt av traktorvei. Det ble funnet flint i veiskjæring/vei og i ett prøvestikk som ble tatt på den urørte flate partiet like ovenfor veien.
Gravrøys 4: Tilnærmet sirkulær form, ca. 1.5 m/diam. Overvokst med lyng og mose. Kantene renset frem høsten 2003. Dette viste at røysa var anlagt rett på berget, og oppbygd av 2-3 lag av relativt små stein.
Rundhaug. Klart markert. Toppet. Steinblandet. N-delen av haugen er sterkt beskadiget p.g.a. kraftlinjeanlegg. Her vises et tverrsnitt av haugen, som ser ut til å være oppbygd av middels stor bruddstein og rundkamp med jorddekke. Toppen er noe avflatet. Her står en høyspentmast. Haugen er bevokst med gress og spredte løvtrær. D 14m, h ca 1,5m.