Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Kullgrop med voll. Kvadratisk. Klart markert. Noe mindre bjørk rundt og i gropa. Utv. mål : 8 m, innv. mål : 5,20 m, D : 65 cm, innvendig grunnmål : 2 x 2 m.
Kullgrop. Klart markert med voll. Kvadratisk. Noen mindre grantrær i gropa. 7 store furutrær rundt på vollen. Gropa er kledd med lyng. Utv. mål : 8,70 m, innv.mål : 5,70 m, dybde: 1,2m, innvendig gr. mål : 1,50 x 1,50 m.
Steinalderlokalitet påvist gjennom sjakting med maskin. Tilsammen ble det gravd 3 sjakter, hvor det ble gjort funn av fyllskifter tolket som forhistoriske og funn av flintgjenstander. Tilsammen ble det funnet 13 fyllskifter.
Funn av 5 flintavslag i et prøvestikk - lok. 2. Prøvestikket ble gravd på en liten flate ca 10-15 moh. Flaten ligger i skogkanten rett innenfor dyrka mark. Funnområdet ble ikke avgrenset pga tiden. Ved en ytterligere registrering gjennomført av Rogaland fylkeskommune i februar 2006 ble ikke prøvestikket gjenfunnet.
Koksteinsforekomst som måler ca 40 x 20 m. Den ble påvist og avgrenset ved graving av prøvestikk og sjakting. Selv om det ikke ble påvist avslag eller redskap av stein, antas lokaliteten bl.a. ut fra beliggenheten å være en steinalderlokalitet.
Steinalderlokalitete påvist gjennom prøvestikking. Det ble gravd fem prøvestikk i et belte fra sjøen og oppover til ca 60 meter. I de tre nederste prøvestikkene ble det gjort funn av flint, tilsammen 4 stk. Funnene forekom rimelig konsekvent i overgangen mellom dyrkingslaget og undergrunnen. I stikkene ble det også funnet glassbiter, noe son tyder på at området er omrotet.
Det ble ved hjelp av gravemaskin funnet en liten flintdolk, muligvis type III. Funnet skal uansett dateres til siste del av steinalder. Dolken ble funnet sentralt, i den nordøstre halvdelen av myra. Den lå ca 50 cm under overflaten. Torvskjæring har fjernet de øverste lagene i området dolken ble funnet i. det er tidligere registrert viktig pollenanalytisk materiale fra denne myra, blant annet i form av spor etter noe av den første dyrkningen i Norge. Dybden/tykkelsen på myra, langs myrholmen varierer mellom rundt 4 meter og under 2 meter.
2020: Sikringsundersøkelse/utgravning i regi av KHM i de sørvestre delene av myra, sørvest og vest for nytt bygg på 2047/9, sør for Gamle kongevei.
Nov 2021, Viken fk, TC: Geometri/avgrensning noe endret i sørvestlig ende av myra. Det nye bygget og den tilhørende gravingen i 2019 og 2020, inkl. undersøkelse av KHM, viste at avgrensningen var raus i dette området. Avgrensningen inkluderte en del "tørr" bakke på begge siden av myrdraget, og dette arealet skal ikke være en del av fredningen.
Des: 2022, Viken fk, TC: Området sør for Gamle Kongevei (vist som grått felt - enkeltminne 2) er utgravd/undersøkt av KHM i 2020, og frigitt etter rettevedtak/iht. vilkår ifm. anmeldelse.
Steinstreng, overgrodd, enkelte steiner stakk frem med jevne mellomrom. Den strekker seg ca 94 m fra et dyrka området i sørøst mot nordvest og deretter nordøst mot en bergknaus. Steinstrengen stanser ca 51 m fra bergknausen. Øst for bergknausen fortsetter den igjen ca 19 m. Her blir den avskåret av en driftsvei. Strengen fortsetter ca 28 m øst på andre side av veien, deretter svinger strengen 59 m sørøst før den igejn blir avskåret av en vei. Her opphører strengen. Området på den andre siden av veien er dyrket. Gjerdet gjerder inn et sumpete og fuktig område i sørøst mot Bilstadvatnet. Steinstrengen ble vurdert som et automatisk freda kulturminne.