Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Funn av kulturlag og en mengde flintfunn fordelt på tre sjakter (sjakt 27, 28 og 29) - lok. 5. Kulturlaget begrenser seg til sjakt 27 og 28, men funnkonsentrasjonen strekker seg også inn i sjakt 29. På tross av funnmengden er det ikke påvist strukturer utover kulturlaget på denne lokaliteten. Kulturlaget begynner ca 30 meter fra den nordligste sjaktkanten i sjakt 27 og måler ca 13x20 meter. Av de 205 funnene som er gjort på lokaliteten nevnes 1 bipolar kjerne, 2 skrapere og 2 spisser.
Bosetningsspor registrert gjennom sjakting med maskin - lok. 6. Lokaliteten består av 54 strukturer fordelt på tre sjakter (sjakt 35, 36 og 37). 47 av de nevnte strukturene er stolpehull, 3 kokegroper, 1 mulig veggrøft, en mulig grav/grophus og to rester av kulturlag. Den nordligste delen av sjakt 35 er et større kulturlag som på grunn av funnmengde ikke ble gravd opp. Kulturlaget et også synlig i sjakt 36 og 37. Her er også flere dyrkningslag. Det er gjort 106 funn på lokaliteten, hvorav mesteparten (83) er gjort i sjakt 35. Det meste av funnene er flint, men også en del keramikk og noe brent bein. I et stolpehull ble det gjort funn av en rettegget bergartsøks, variant B. Det er også opplyst av grunneier, Ole Sigurd Utsola at det like øst for området finnes en naturlig ferskvannskilde. Dette er interessant i forhold til bosetning i området. Vannet skal inneholde mye jern og kalk. Det ble også gjort et funn av en øks av ukjent type under den nåværende låven på gården til Ole Sigurd Utsola. Funnet ble gjort under oppføringen av låven i etterkrigstiden av farmoren til Ole Sigurd Utsola. Denne er nå tapt. Funn av større mengder flint og bergkrystall er også gjort i årenes løp i sammenheng med gårdens drift.
Bosetningsspor påvist gjennom sjakting med gravemaskin - lok. 7. Lokaliteten består av to stolpehull i sjakt 41 og to mulige stolpehull i sjakt 43. Det er ikke gjort noen funn i direkte sammenheng med strukturene, men det er gjort tilsammen 11 funn i sjakt 42 og 43. Det ble også påvist ardspor i sjakt 43, ca 50 meter fra strukturene i sjakt 41 og like nord for de mulige stolpehullene i sjakt 43.
Funn av flint i et prøvestikk (ps 5). Flinten ble funnet i bøttelag 3, på ca 15-25 cm dybde. Det ble også funnet tegl i samme lag. Prøvestikket er avgrenset av negative prøvestikk og sjakt i alle retninger. Trolig tilførte masser.
Beskrivelse fra lokalitet:
Rydningsrøysfelt med 21 røyser. Deler av feltet er ødelagt av sandttak. KHM 2008 (11.08-20.08); 9 av rydningsrøysene ble renset frem, 7 ble snittet. Tre av røysene ble C14-datert; S8: AD 1280-1295, S5: AD 1300-1395 og S1: AD 1490-1640. Deler undersøkt av KHM i 2008.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
21 lave rydningsrøyser.
Kullgrop. Liten voll, lite markert i terrenget med en gran og en furu på NØ kant Utv. mål : 6,70 m, innv. mål : 5,00 m, D : 1,00 m, innvendig gr. mål: 0,8 x 1m
16 tufter er registrert på Svolset. Dei fleste tuftene er rektangelforma med ein open gavl. Ti tufter har minst to rom, medan seks berre har eitt rom. I alle dei ti toromstuftene er det eine rommet meir solid bygd enn det andre. Det mest solide rommet er oftast også det største. Det minste rommet er av og til noko tilbaketrekt i forhold til det største. Omtrent halvparten av tuftene er orienterte tilnærma nord-sør, med inngang mot elv eller bekk. Ut frå innbyrdes nærleik, og orientering og lokalisering, ser det ut til å skilja seg ut to grupper, med høvesvis fire og tre tufter. Dei andre tuftene ligg meir spreidd. Tuftene trer tydeleg fram i terrenget med godt synlege og solide tørrmurar, men enkelte tufter er heller overgrodde. Av dei 16 registrerte tuftene har 15 synlege murar. Sjølv om forma er lik, varierar storleiken noko. Storleike på romma varierar ein del med innvendige lengder frå 3,3 til 6,9 m, og breidda mellom 1,7 og 4,5 . Bruksarealet i kvart rom varierar ut frå dette mellom ca 6 kvadratmeter og 30 kvadratmeter, medan det totale bruksarealet i tuftene varierar mellom 6 kvadratmeter og 47,5 kvadratmeter. På mange av tuftene er muren solid, opp til 1 m høg. Det varierar kor solide murar det er, noko som truleg har samanheng med ulik bruk. Veggane i dei mest solide romma er fint mura opp av steinar, som ofte har tilnærma rette kantar. Veggane er bygd opp av steinar rundt 1 m innvendig, mindre og meir tilfeldig plasserte steinar utvendig. Tuftene er datert frå romartid til vikingtid, og fleire er samstundes. Prøvestikkar vart retta inn mot eldstad eller kulturlag med kol for å få god kontekst for dateringsprøver. Denne metoden er lite eigna til å avdekka konstruksjonsspor som t.d. stolpehol. Det er difor vanskeleg å avgjera kor vidt her har vore innvendige veggar av tre og korleis takkonstruksjonen har vore. Utgravinga av tuft 11 indikerar likevel korleis vegg og tak kan ha vore i tuftene som er bygd på liknande måte. I tuft 11 vart det påvist indre veggriller, svill, som er tolka som spor etter indre treveggar. I enkelte tufter er det observert kantstilte heller på innsida av tørrmuren (tuft 6, 14, 16). Truleg representerar desse steinane fundament til ein indre trevegg, og tyder på at tuftene med slike heller også har hatt indre treveggar. Funn av stolpehol i tuft 1 viser at også taket på dette huset truleg var halde oppe av to stolperekkjer. Då fleire av dei andre tuftene liknar dei to tuftene 1 og 11 (tuft 3, 6, 7, 8, 10, 12 og 17), er det sannsynleg at desse har hatt den same konstruksjonen. Veggar av både stein og tre har gjeve lunare hus enn der ein berre har nytta det eine bygningsmaterialet. Ut frå påvising av kantstilte heller, i tillegg til likskap med tuft 11 i byggemåte, er det truleg at hovudrommet i alle tufter utanom tuft 2, 13 og 15 har hatt innvendige veggar av tre. Det er mogleg at også rom B i tuftene 1, 3, 6, 8 og 14 kan ha hatt indre treveggar. I dei resterande tuftene er dette lite truleg ut frå byggemåten. Framfor ein del av tuftene er det påvist ein hellelagt platting. Dette gjeld tuftene 1, 7, 8, 11 og 12, men fleire kan ha overgrodde plattingar. Det har truleg vore ein aktivitetsplass i dei lysopne områda utanfor bygningane. Utanfor tuft 1 var det dessutan bygd ei forhøging av heller som han ha vore brukt som benk. Då benken er plassert heilt inntil veggen, har ein her sete i ly for vinden frå nord og aust. Det er ikkje gjort funn av heller som kan knytast til takkonstruksjonen. Det er difor truleg at taket har vore tekka med torv, noko spor etter never også tyder på. Det er registrert meir enn 50 groper med trekol i Friksdalen, truleg i hovudsak kokegroper. Det er til saman registrert ti jordfaste steinar med skålgroper på Svolset. Det er mellom 1 og 50 groper på steinane; 26 50, 2, 9, 20, 10, 3, 1, 1, 2 og 19. Det viser seg at fleire av tuftene har ein skålgropstein liggande nær seg. Dette gjeld tuft 1, 2, 6, 9 og 10. Ved enkelte av desse tuftene, særleg tuft 6 som har ein slik stein like utanfor inngangen, er dette så påfallande at det knapt kan vera tilfeldig. Ut frå plasseringa er det sannsynleg at gropene er laga medan bygningane på Svolset var i bruk, i perioden frå romartid til vikingtid. Dei må ha inngått i ein rituell samanheng, slik det også er påvist i andre utmarksområde. Det er truleg registrert små åkerlappar på lokaliteten.
Gravflokk, i tal om lag 40. Her har vore teke stein til steingarden mellom bruka og til grøfting på bøen, så av dei fleste er berre fotmerke att i 5 - 8 m i tvm., berre to er ca. 10 m tvm. Kroki i arkivet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Langoval røys som er 10-12m lang og ca 6m brei på der bredeste. Mye modene rydningsstein på røysa. Dette ble også bemerket ifbm registreringen av id 64412. I den vestlige delen av røysa er det en sirkulær forhøyning som strekker seg under den moderne rydningssteinen i N og Ø. Her ble det den 24.04.08 gravd en sjakt i skille mellom forhøyning og moderne rydningsstein for å se om det fantes spor av eldre steinlegging/røys under den moderne påførte steinen. I snittet ble det påvist jordblandet stein av ca hodestor størrelse. I forhold til det som ble avdekket så det også ut til å være jven kurvatur. Alt tyder på at det ligger en eldre røys - sannsynligvis gravrøy - under den moderne rydningssteinen. Vanskelig å anslå størrelsen på røysen under, men kan se ut til å være sirkulær.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Røys som er delvis dekket av moderne rydningsstein i Ø og N. Vanskelig å anslå størrelsen pga av den moderne steinen, men trolig sirkulær.