Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Mulig gravhaug. Haugen viser seg som en svak forhøyning i terrenget. Den er gressdekt med noe mindre stein i dagen. I øst blir haugen delt av en steingard som er et gammelt grensegjerde. Den delen av haugen som ligger øst for gjerde ser ut til å være fjernet. Delen som eventuelt er fjernet er ikke stor, kanskje opp til 2 meter. Det var noe vanskelig å avgrense haugen, men den ble målt til å være ca 9,5 meter i diameter på det største. Det ble avtorvet en sjakt i den nordlige delen av haugen på 1x2,6 meter, fra ca midten og ut til siden. Steinene ble renset frem og dokumentert, større inngrep ble ikke foretatt. I sjakten ses det konsentrasjon av stein i søndre del av sjakten (0-1 m). Det er noen større stein, men også en del mindre som ligger tettpakket sammen. Fra 2 meter og nordover får man igjen ganske tettpakket konsentrasjon med stein. Her er steinene en del større, og ligger delvis oppå hverandre. En av disse er en større, flat, jevn firkantet stein. Massene i sjakten bestod av et jordblandet lag under torv. Øverst i laget, i overgangen til torv, lå det noe moderne tegl og noe plast. Det ble ikke funnet spor etter kull, men en gikk ikke ned i selve fyllmassen mellom steinene. Selve formen på haugen, samt konsentrasjonen av steinene, gjør at haugen kan tolkes som sannsynlig gravhaug.
Gammelt dyrkningslag påvist i vestre del av sjakt 4. I øvre del av sjakten var det noen udefinerbare flekker som inneholdt kull, men som ikke inneholdt skjørbrent stein eller hadde noen klar form. De ble snittet og tolket som rest etter kulturlaget som dukket opp i nedre del av sjakten.
Beskrivelse fra lokalitet:
Samisk boplass.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Låavth-gåetie-sijjie - telboplass - som synes som en forhøyning. Stein fra ildsted og kullrester under torva. En av steinene mangler. Informanten fant plassen i forbindelse med registrering i området.
Klart markert med voll, kvadratisk med noen små furuer og bjørkekjerr på vollen. Utv. mål : 7,70 m, innv. mål : 5,40 m, D : 1,10 m, innvendig gr. mål : 1,5x1,5m.
Boerne - melkegrop - funnet av informant sommeren 1988. Ikke påvist. Tror denne ligger på samme bakke som lokalitet nr. 115770. I følge de som har sett melkegropa er denne 0,98 m lang og 0,55 m bred. Gropa var gravd. Like ved lå det stein under torv.
Lokaliteten består av funnførende heller og tilhørende dyrkningsflate med rydningsrøyser. Lokaliteten begynner på vestsiden av steingjerdet som skiller mellom bruk 2 og 22, og strekker seg over på østsiden av gjerdet. Det ble grav fem prøvestikk i og ved helleren. Her ble det registrert en steinalderlokalitete, med funn av brent leire, og vannrullede flintbiter som ser ut til å være slått. Like nedenfor helleren ligger den en ryddet flate. I dette området ligger flere rydningsrøyser, 4-5 stk, noen av disse er trolig forhistoriske. Utpå flaten ble det også gravd en større sjakt for hånd (2x5 m). I hvert hjørne av sjakten ble det gravd prøvestikk. I prøvestikkene ble det gjort funn av vannrullet flint og i sjakten ble det registrert et mulig dyrkningslag. Det ble tatt kullprøve av dette laget. I tillegg til røysene ble det også observert to mulige sirkulære steinsetninger. Den største er 10 m i diamtert og sirkulær. Den andre er 7,5x6,5 m og mer oval. Da det er mye stein i området er det usikkert om steinringene er intensjonelt lagt.
Steinalderlokalitete påvist gjennom prøvestikking. Lokaliteten ligger på en flate som er orientert N-S, og har en utstrekning på ca 40x20 m. Funn av 26 biter flint, derblandt en mikroflekke og en liten kjerne.
Tre løsfunn funnet ved hjelp av metallsøker. Det dreier seg om to sannsynlige ringspenner i bronse. Hvor den ene har inntakt nål, og den andre har sannsynligvis mistet sin på et tidspunkt. I tillegg er det gjort funn av en ring, trolig av bly, med uviss funksjon. F1: Oval, enkel ringspenne av bronse. Ringen har følgende mål: B:3,1 cm, L:3,4 cm og tykkelse:0,5 cm. Festenålen er L: 2,8 cm, B:0,5 cm og tykkelse: 0,3 cm. Festenålen er enkelt hektet ved at den ene enden er bøyd rundt ringen. Selve nålen er svakt avrundet slik at den danner en innhuling i den siden som vender innover. Imidlertid er ikke nålen lang nok til å treffe på ytterkanten av ringen når den legges tvers over. Uvisst hva dette kan skyldes, da det ikke er noen tegn på at spissen er brutt av. Små slitespor av tynne, korte striper som trolig stammer fra nålen. Ringspennen kan være fra høymiddelalder, eller eventuelt nyere tid. F2: Rund ring av bronse, sannsynligvis en ringspenne. Trolig av samme type som F1, men mangler festenål.D:3,2 cm. Tykkelse: 0,4 cm. Ringen har mindre tegn til slitasje. Kan stamme fra middelalder, eventuelt nyere tid. F3: Tykk ring, trolig av bly. Ringen har slitespor, spesielt på den ene siden av ringen, tilsynelatende av noe form for metall. Trolig fra nyere tid.
Beskrivelse fra lokalitet:
Samisk boplass.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lihpie - heller - som ble brukt av Malena Torkelsen når hun var i området. På vestsiden har hun murt for å få bedre ly.