Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Busetjingsområde frå steinalder til moderne tid. Mest kjent frå historiske kjelders som kongssete for fleire sjøkongar og Harald Hårfagre. Fleire arkeologiske utgravingar, i perioden 1992-1994 og 2011-2012, har vist busetjingsspor i form av stolpehol, eldstader, kokegroper, vasshol/brønnar m.m. Staden har og vært kultplass med gravhaugar, bautasteinar, flatmarks- og båtgraver og funn knytt til desse. Fleire av desse er no fjerna.
Hovudsakeleg er spora etter aktivitet frå jernalder - frå før-romersk jernalder til vikingtid. Enkelte forstyrra steinalderlokalitetar er kjente. Første fasen av kjellarhaugen er knytt til bronsealder, samt eit avsviingslag aust for Kongshaugen. I middelalderen blei Olavskyrkja reist med tilhøyrande kongsgårdsanlegg og utbetring av hamneanlegget. Kongsgårdsanlegget gjekk ut av funksjon i etter-reformatorisk tid.
Felt med 4 gravrøyser som måler ca 90 x 40 m, orientert ØNØ-VSV. På en liten flate i S-enden av Rundhågen, 1. Rund røys, markert med en tilsynelatende jevn og fin kantkjede, men som nå er helt overgrodd. Ingen skader. Helt tilgrodd med gress og mose, bjørk og osp både på og omkring røysa. Mål: Diam. 9 m, h. 0,9 m. (H.E.Lunds røys I). Ca 20 m SSV for 1, på en liten steinknatt: 2. Steinlegning. Rund og tilnærmet flat. Består av ett lag med stein. Overgrodd med mose og noe gress, noen bjørketær i S-delen. Mål: Diam. 2 m, h. 0,1 m. 30 m Ø-ØNØ for 1, i en bakkehelling: 3. Rund røys med avflatet profil. I midten en vid og grunn forsenkning, diam. ca 3 m. Et kutråkk krysser sydvestre del av røysa. Helt overgrodd med mose, lav og gress. Tett bjørkeskog på og rundt røysa. Mål: Diam. 6 m, h.. 0,5 m.(H.E.Lunds røys II). 19 m N for 3, på en liten bakketopp: 4. Rund røys, klart markert med en fotkjede. Avflatet profil. I midten et vidt og grunt krater, diam. 2,3 m, dybde 0,4 m. Oppkastet stein ligger på sidene av krateret. Overgrodd av mose, lav og noe gress, samt lauvtrær som vokser på og omkring haugen. Mål. Diam. 9 m, h. 0,5 m. (H.E.Lunds røys III).
Det ble satt 13 prøvestikk på området sør for jernbanesporet, og 7 av disse var positive. De positive prøvestikkene begrenset seg til landtungen, fra bergveggen i nord og sørover. I øst er lokaliteten naturlig abgrenset av fjellskrent, mens lokaliteten strekker seg noe lenger mot vest. Totalt funn er 118 flint avslag, fliser og flekker. Noen av dem har retusj.
Km1 ses som en slags steimur 6x1 m. Steinene varierer i størrelse fra 0,2 til 0,5m. Høyden ligger runt,0,20 m. Eine og gress vegetasjon, spesielt i nord hvor det også er olderskog. Km 2 er en oval gammetuft på ca 8x7 meter. Vollbredde ca 1,5 m. Vollhøgde ca 0,2 m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Samisk boplass.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gåetie-sijjie - gammetuft - med tydelig voll. Diameter 4,5 m. Ildstedet nede i torva, ble påvist med jordbor.