Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Bur som har påbygg og ble brukt som bolig i en periode.
Buvrie har punktvis bæring, og står på syllsteiner. Det ble restaurert i 2002. Plassen ble senest bebodd av Georg og Marie Kvitfjell. De overtok etter reineier Ole Kasper Johnsens død i 1920. Han kjøpte og fraktet buret til Stavassdalen i 1904. Buret er i sin helhet oppført i småvokst tømmer. Materialet stammer fra sølvvaskeriet ved den gamle sølvgruven i Svenningdal. Ole Kasper Johnsen døde i 1917 og buret ble da overtatt av Georg Kvitfjell. Han satte også opp en gåetie/gamme dette året. Tilbygget til buret kom i 1930.
Beskrivelse fra lokalitet:
Rund haug. Klart markert og tydelig i terrenget. Bygd av leire. Haugen er avflatet på toppen og her ligger en god del leire som trolig er påfylt i nyere tid. Haugen er dekket med gras, bortsett fra toppen som er bar. I N og V vokser høye bjørketrær. I S og Ø småkratt. D 15m, h 2-2,5m. Da de grov ut kjelleren i Røyken kirke la de leirmassene i enhaug utenfor kirkegårdsmuren, skal gamle folk ha sagt og gravhaugen utgjør denne leirmassen. Dette virker ikke så sannsynlig da haugen ligger høyt oppbygd på toppen av en kneik, mens masser antakelig ville bli tippet ut skråningen. Haugen er blitt pyntet på av Røyken historielag i 1970.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gravhaug, rund i formen med en diameter på 18-19 meter. Høyde på inntil 1,5 meter. Gresset rundt haugen blir klippet, så haugen fremstår som meget markant i 2013.
Beskrivelse fra lokalitet:
Den arkeologiske lokaliteten består av flere dyrkningshorisonter og en mulig kokegrop/ildsted. Det er bare profilen som er dokumentert. Profilen som ble dokumentert var ca 3.5 m høy og 7 m bred. Pga høyde på profilen og rasfare var kun deler av profilveggen mulig å rense opp. Ettersom arbeidet ble foretatt i en smal gang mellom profilveggen og en nyoppsatt betongmur var lysforholdene i tillegg noe vanskelige. Arkeolog Asle Bruen Olsen fra Bergen museum ble konferert per telefon. Botaniker Dagfinn Moe fra Bergen museum var tilstede undersøkelesesdagen og ble konferert i forhold til prøveuttak. Det ble påvist tre ulike lagskiller som er tolket som forhistoriske dyrkningshorisonter (lag 2, 3 og 4, tegning 2), og en struktur (struktur 1, tegning 2 og 3) i profilveggen. Det ble tatt ut til sammen 6 stk 14C-prøver, 4 stk makropøver og 26 stk pollenprøver (se tegning 2 for markering av prøveuttak) fra profilen. Følgende forhistoriske dyrkningskontekster ble påvist: Lag 2: Mørk grå humusholdig sand med kullfragmenter. Tolket som forhistorisk dyrkningshorisont Lag 3: Brun humusholdig samd med kullfragmenter. Noe småstein. Tolket som åkerrein uten markante lagskiller. Lag 4: Brun til mørk brun spraglet humusholdig sand med kullfragmenter. Laget er diffus enkelte steder mot lag 3, svært tydelig mot lag 5 og 6. Tolket som forhistorisk dyrkningshorisont. Struktur 1: Tydelig nedgraving med mørk grå kullblandet minerogen masse. Dels finkornet sand og grus. Større kullinse til venstre i strukturen. Tolket som mulig ildsted/kokegrop. En 14C-prøve tatt ut i profil.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Det ble påvist tre ulike lagskiller som er tolket som forhistoriske dyrkningshorisonter (lag 2, 3 og 4, tegning 2), og en struktur (struktur 1, tegning 2 og 3) i profilveggen. Det ble tatt ut til sammen 6 stk 14C-prøver, 4 stk makropøver og 26 stk pollenprøver (se tegning 2 for markering av prøveuttak) fra profilen. Følgende forhistoriske dyrkningskontekster ble påvist: Lag 2: Mørk grå humusholdig sand med kullfragmenter. Tolket som forhistorisk dyrkningshorisont Lag 3: Brun humusholdig samd med kullfragmenter. Noe småstein. Tolket som åkerrein uten markante lagskiller. Lag 4: Brun til mørk brun spraglet humusholdig sand med kullfragmenter. Laget er diffus enkelte steder mot lag 3, svært tydelig mot lag 5 og 6. Tolket som forhistorisk dyrkningshorisont. Det ble også påvist en struktur (S 1). Denne ble tolket som en mulig kokegrop/ildsted.
Njuana - tange - brukt til samleplass for rein. I følge Lars Stenvik sin rapport skal det finnes en samleplass for rein brukt til merking av rein på nordenden av Finnkrutjønna. Bengt Jåma og registrator mente at det må være denne tangen som har vært brukt fordi den er spesielt fin til denne bruken.
Beskrivelse fra lokalitet:
Samleplass for rein.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Giedtie-aevjie - gjerdeplass - på slette med frodig bjørkeskog. Det vokser frodige planter og gamle store bjørker her. Mot en stein er det brent et bål. Steinen er delvis overgrodd med mose.
Beskrivelse fra lokalitet:
Enkeltliggende kullgrop. Ligger ved Aurdalsfjorden, like nord for rasteplass langs fv 220.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kullgrop. Gropa har en markert voll, er rundt til kvadratisk med flat til traktformet bunn. Den er bevokst med blåbærlyng og furutrær. Det er påvist mye trekull med jordbor. Ytre diameter 8,3 m, indre diameter 4,6 m, dybde 1,5 m. Kullgropa var i 2002 skadet av fylkesveg 220 som er anlagt mindre enn 2 m fra gropa. I 2003 er det også ferske skader på SØ-voll pga graving av kabel.
Beskrivelse fra lokalitet:
Samleplass for rein.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Giedtie-aevjie - gjerdeplass - på ei lita flate. Gjerdet må ha vært brukt høst og vinter. Det finnes ingen rester etter gjerdematerialer.
På en flat voll ved SØ-bredden av Vålåsjøen, bevokst med småvokst bjerk, avgrenset av bløt storrbevokst myr i SØ: Steinalderboplass registrert av Irmelin Martens i 1968, benevnt som Vålåsjøen I. Det ble den gang funnet litt kull i sanden under torven V for en hytte på vollen og et avslag av hvit kvartsitt på overflaten like innenfor.