Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Rivenes diabasbrudd ligger på Riveneshalvøya i Søgnes skjærgård i Vest-Agder. Bruddet befinner seg nær foten av åsen, på østlig side. Selve diabasgangen der uttaket har foregått, er rundt 10 m lang, og 0,5 - 1 m høyt. Bruddet er gjennomsnittlig 0,5 m dypt.
Råstoffuttaket har foregått i en liggende diagonal diabasgang som er ca. 40 m lang og opp til 1 m høyt. Gangen kan følges fra ca. 3 moh. til ca. 35 moh. Uttakstedet befinner seg ca. 5 moh. i den østlige delen av åssiden.
Nedenfor bruddet er det gjort funn av diabasavslag på et flatt eid, med tilgang til sjøen i øst og vest. Eidet er 90 m langt fra øst til vest, rundt 9 m bredt og liggerer opp til 3 moh. I nord er det avgrenset av Rivenesåsen og i sør av en bratt berghammer. En anlagt tursti følger diabasgangen ned langs åssiden.
Flere store kampesteiner og andre rasmasser ligger rundt bruddet, samt nede på eidet langs foten av åsen. En sti går tvers over eidet og treffer stien fra åsen rett nedenfor uttaksstedet. Her står det et skilt på en kampestein som peker mot bruddet. Det er gjort funn av avslag av diabas på eidet nedenfor bruddet.
Lokaliteten er forstyrret av moderne aktivitet, både av turstien som går forbi bruddet og på grunn av gravearbeidet utført av kommunen i 1999.
Ny kartfesting etter innmåling om en mindre arkeologisk undersøkelse 25.06.2012.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rivenes diabasbrudd ligger på Riveneshalvøya i Søgnes skjærgård i Vest-Agder. Bruddet befinner seg nær foten av åsen, på østlig side. Selve diabasgangen der uttaket har foregått, er rundt 10 m lang, og 0,5 - 1 m høyt. Bruddet er gjennomsnittlig 0,5 m dypt.
Råstoffuttaket har foregått i en liggende diabasgang som er ca. 40 m lang og opp til 1 m høyt. Gangen kan følges fra ca. 3 moh. til ca. 35 moh. Uttakstedet befinner seg ca. 5 moh. i den østlige delen av åssiden.
Nedenfor bruddet er det gjort funn av diabasavslag på et flatt eid, med tilgang til sjøen i øst og vest. Eidet er 90 m langt fra øst til vest, rundt 9 m bredt og liggerer opp til 3 moh. I nord er det avgrenset av Rivenesåsen og i sør av en bratt berghammer. En anlagt tursti følger diabasgangen ned langs åssiden.
Flere store kampesteiner og andre rasmasser ligger rundt bruddet, samt nede på eidet langs foten av åsen. En sti går tvers over eidet og treffer stien fra åsen rett nedenfor uttaksstedet. Her står det et skilt på en kampestein som peker mot bruddet. Det er gjort funn av avslag av diabas på eidet nedenfor bruddet.
Lokaliteten er forstyrret av moderne aktivitet, både av turstien som går forbi bruddet og på grunn av gravearbeidet utført av kommunen i 1999.
Beskrivelse fra lokalitet:
Prøvestikk. Emne til trinnøks. Noe produksjonsavfall av diabas.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Funn av produksjonsavfall av diabas.
Vid, rund jordhaug. Uklart markert, men tydelig i terrenget. Går i ett med bakken i Ø hvor det trolig er fjernet masse. Haugen synes urørt, men er nedtråkket av beitende husdyr. Her og der stikker det frem steiner. Haugen er dekket av gress og tett tornekratt. D 12m, h 1m. Noe usikker iflg A E Christensen. I 2013 ble lokaliteten utvidet til å omfatte to hauger til som ligger 25 meter nord. Disse ligger også inne i skogholtet med tornekratt, grenser mot åker i vest.
Kullgrop. Kullgropa ble funnet i skogen bare få meter vest for veien helt i sørenden av planområdet. Gropa var fylt med vann på grunn av snøsmelting i området, så det lot seg ikke gjøre å ta prøvestikk nede i gropa, men et prøvestikk i vollen rundt viste en god del kull, altså dreier det seg om ei kullgrop. Kullgropa er kvadratisk og har et bunnplan på ca 1,2 x 1,2m. Ytre mål er ca 5 x 5m og den er ca 70cm dyp. Vollen var utydelig i vest, og det var det også festet en bardun til en lysstolpe som står bare to meter øst for kullgropa. Prøvestikket ble tatt nordøst i vollen.
Steinalderlokalitet. Svært mange funn plukket i stien: Ei prikkhogd trinnøks i diabas, en tverrpilspiss, produksjonsavfall av diabas og flint, enkelte ting av rombeporfyr, kvarts og rhyolitt. Synlige merke i overgangen mellom sti og naturlig overflate, trolig steinsatt ildsted eller kokegrop. Skjørbrent stein. Funnet i tida 1996-2002. I den delen av dalgangen som heller mot aust, ble det ved prøvestikk funnet mye produksjonsavfall av diabas og flint.
Steinalderlokalitet. Løsfunn i bekk. Løsfunn i sjøen (under vann) nær land. Utgraving av hyttetomt avdekket diabasforekomst i 2002. Produksjonsavfall av diabas. Stor lokalitet.
Norsk Maritimt Museum og Vest-Agder fylkeskommune gjennomført felles befaring/registrering den 30. mai 2018 i denne bukta for å avgrense steinalderlokaliteten på land og i sjøen. Avgrensing ble derfor forandret i forhold til vår siste befaringen. Det ble gjort mange positive funn fra steinalderen og rapporten fra NMM fremlegges om ikke så lenge (Ghattas Sayej 1.6.18).