Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Kontrollregistrering 09.02.2023, utført av Ghattas Sayej og Emma Norbakk, Agder Fk.:
Stort røysfelt bestående av mange rundrøyser, spredt over et stort område. Røysene tolkes som gravrøyser, men er ikke videre undersøkt. De er sirkulære, jevne og klart markerte. De fleste har en diameter på 2-4 meter, høyde på 0,3-0,5 meter og er bygget opp av knyttnevestore til hodestore stein, noen også med større stein. Noen har tydelig kantkjede av større stein. Røysene er generelt bevokst med mose og gress, og noen er svært vanskelig å få øye på.
Røysfeltet ligger i et svært steinete jordbrukslandskap. Vegetasjonen består av mose og gress, samt noen furu og bjørk. Området er tidligere hogstfelt, hvor mange trestubber står igjen.
Røysene er fordelt i to konsentrasjoner; én i nord og én i sør. I midten av lokaliteten er det et våtere og mer steinete parti, hvor det ikke kunne påvises noen røyser.
Røysfeltet bør ses i sammenheng med ID 21134, 61474, 3484, 12829 og 22587, da de alle sannsynligvis er del av samme felt.
Røysene er målt inn og kontrollregistrert med LiDAR og CPOS (rtk fix). Fra før hadde lokaliteten ingen innmålte geometrier på enkeltminnene. Gjennom kontrollregistreringen fikk lokaliteten nye beskrivelser og endret geometri, samt at alle enkeltminner fikk ny geometri.
----------------------------------------------------------------------------------------
Eldre beskrivelser:
Det er mange gravrøyser som spredt seg over hele tomten. Det er vanskelig å se røysene fra veien, men når man går opp i bakken å se mot veien, ti-tier av røyser dekker opp.
På et stort flatt bredt nes på N-siden av utløpet for Vålåsjøen. Langs vannet ligger et ca 5m br belte med lavere, tuet mark med kjerr av dvergbjerk og vier, innenfor er det en lavere terrasse, ca 10-25m bred. I N går terrassen inn til bunnen av vika ogavsluttes mot et myrdrag. Terrassen er bevokst med litt dvergbjerk, lyng, mose og noe einer. Terrassen strekker seg ca 50-60m langsmed vannet og ca 85m langs elva. Videre Ø-over langsmed elva over et lite myrdrag ligger en ca 25m lang lav grusrygg parallelt med elva og ca 6m bred. Avgrenset i N av myr. 1 steinalderboplass ble på terrassen og grusryggen registrert av Irmelin Martens i 1968. På terrassen ble det i alt tatt 12 prøvestikk, hvor det ble funnet: a) Fragment av redskap av grågrønn kvartsitt. b) 4 avslag av flint. 13 avslag av kvartsitt av vekslende materiale. På grusryggen ble det tatt et prøvestikk hvor det ble funnet litt kull og en liten bit bergkrystall. På stien på grusryggen og gjennom det lille myrdraget ble det dessuten under registreringen 1980 funnet: a) 6stk avslag av flint, hvorav 2 brent. b) 3 stk avslag av lys kvartsitt. c) 9 stk avslag av mørk blågrå kvarts. Aks nr 84/28.
Kulturminnet inkluderer en dyrkningsflate, en jordvoll og syv røyser. Det ble tatt to kullprøver fra lokaliteten, F1 (åkerflaten) og F15 (jordvoll). Begge ble sendt inn for radiologiske dateringer. Disse plasserer lokaliteten i henholdsvis senmiddelalder (1400-1536 e. Kr.) og romertid (Kr. f. - 400 e. Kr.).
Beskrivelse fra lokalitet:
Kulturminnet består av en kullgrop.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
En østsørøst-vestsørvest- vendt, svakt markert kullgrop med tydelig voll i nord og øst. Det er derimot en svak nedskjæring og utydelig voll i vest. I sør er vollen helt fraværende. Kullgropen har en utypisk fremtoning i forhold til hvordan de ellers fremkommer under utmarksregistrering. I utgangspunktet ble det antatt at det dreide seg om en del av et fundament for en tuft. På grunn av kulturminnets plassering i landskapet (i en forsenkning, ulendt terreng) og de generelle omgivelsene (tett inntil, og inn mot myrlendte våtmarksområder), som ikke støttet teorien om en tuft, ble det bestemt å legge en profil gjennom den mest markante vollen. Profilen ble derfor lagt i en nord-sør-gående retning. I selve vollen fremkom det en gråbrun, blandet sandjord med enkelte kullbiter. Et utvaskingslag fremkom kun under vollens ytterkant, og var fraværende under toppvollen. Vollmassene i topplaget ligger derfor rett på et anrikningslag av rødbrun, fuktig sand. Kullgropen har en tydelig nedskjæring ved det som kan tolkes som milebunnen, og er fylt av finkornet kull og sand. En råtten stubbe har tidligere stått sentralt i gropa. Kullaget i milebunn er opptil 12 cm tykk, og det kan se ut til at gropa ikke ble helt tømt den siste gangen det var aktivitet der. Strukturen er bevokst med med mose og moderat undervegetasjon i form av lyng og noe gress. Et lite grantre står i nedskjæringen i øst.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kulturminnet består av en hulvei
Beskrivelse fra Enkeltminne:
N-S- gående veifar som er klart markert. I N-enden treffer den på en øst-vest- gående bred, sti. I sør-enden opphører den ca. 10 meter unna grensen for innmark, der terrenget flater ut. Vest for denne går en parallell hulvei på omkring ni meter. Hulveisystemet går mer eller mindre parallellt med stien som fremdeles er i bruk i dag
Beskrivelse fra lokalitet:
2 m lang, 0,75 m brei, 0,10 m dyp nedgravning. Består av rødbrent leire og kullag.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
2 m lang, 0,75 m brei, 0,10 m dyp nedgravning. Bestaar av rodbrent leire og enkelte konsentrasjoner av kull.
Ca 15 rundhauger. 4 hauger ligger på Mellombøs grunn, 37/5. De øvrige på Sørbø, 37/7. En langhaug som er temmelig utrotet hører med blant de sikre. Da fjell stikker i dagen flere steder, kan en del av haugene være små bergrygger. D 5-15m, h 0,5-2m.
"Gravflokk mellom vegen og elva på Uggdalsvollane. Her ligg minst 20 røysar eller restar etter røysar, stundom berre fotmerke fordi stein er teke til steingard mellom bruka. Dei fleste røysane er 5 - 7 m i tvm., 2 er om lag 10 m og ei er 17 m i tvm. Nå mykje utjamna. Kroki i arkivet." Dette er den intakte delen av gravfeltet, på eit udyrka område like attmed elva.