Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lappkåtahaugen. Kalt for `lokkat`. Rester av ei hustuft sees, steinmuring, ca.4x2,5 meter.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lappkåtahaugen. Rester av ei hustuft sees, steinmuring, ca.4x2,5 meter.
HJERKINN, gnr. 1 Hjerkinn (Dovre sogn). Nedlagt kirkested. En middelalderkirke på Hjerkinn skal ha stått rett ned for nåværende gårdstun. I ettertid ble det bygd et hus over tufta, og i 1854 ble veien til Folldal anlagt rett over stedet. Ifølge tradisjonen ble det da funnet en del menneskebein, og disse skal ha blitt lagt inn i grunnmuren på et hus som da ble reist. Flata nedenfor veien kalles fortsatt kyrkjebakken. Det har vært arkeologiske undersøkelser i dette området i 1957 og 1982, men kirken skal ikke ha blitt påvist. Derimot er det registrert tykke kulturlag (gårdshaug) og ei hustuft på ca. 10x20 m, datert til 1100-tallet (Kaas & Engen 2003:20f). Muligens kan kirken være av samme alder. Det lå ingen skyldparter i Hjerkinn til mensa ved Lesja hovedkirke på 1570-tallet (St. 172f) og som kunne indikert et tidligere prestebol til kirken på Hjerkinn. Gården Hjerkinn lå i øvre almenning (kongsallmenningen) og uten andre gårder i nærheten, slik at dens opprinnelige grenser er uklare – i den grad den har hatt en avgrensning (Kaas & Engen 2003:18). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirksteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21).
Eldre, redigert, beskrivelse:
I et område som lå 40m S for rv 29 og 18m Ø for steingjerdet ble det renset frem et snitt i en allerede eksisterende grop som var 1m bred og 3,5m lang. Gropen har fått betegnelsen grop A, og er nærmere beskrevet under enkeltminnet ID 11607-2. På samme område, i en avstand av ca 100m S for rv 29 og like Ø for steingjerdet: Avlang hustuft med lengderetning Ø-V. Tufta hadde markerte jordvoller i N, S og Ø. L Ø-V ca 21m, br til midt på vollene 10,5m. Tuften er nærmere beskrevet under enkeltminnet ID 11607-1.
Kontrollert i samband med registreringsprosjekt på Dovrefjell 2013. Det er lagt til ny geometri på lokaliteten og tufta, men lokaliteten er ikkje nærare avgrensa. Geometri på tuft lagt til på grunnlag av lidardata. Kulturminnet og heile lokaliteten må vurderast nærare i felt.
Lokaliteten består av 6 teltboplasser i form av seks árran/ildsteder (K1-K6) som
ligger på rekke på en NV-SØ gående strandvoll av små rullestein, med 5–12 m avstand i mellom ildstedene. Ildstedene er
delvis overgrodde, men er tydelige markerte i terrenget med kantede steiner som skiller seg klart i fra undergrunnen med
rullestein. Det ligger spredt med kantede steiner rundt enkelte av ildstedene. Disse kan mulig ha blitt brukt til å holde
teltduken nede. Det er også registrert to relativt grunne groper ved teltboplassene som trolig kan knyttes til bosetningen på
stedet. Ca 50 m NV for lokaliteten er det en bergside med mye urstein, og det er mulig ildstedssteinene er hentet derfra. Det ble
søkt gjennom ura etter graver, kjøttgjemmer og annet som kunne knyttes til boplassene, men uten å finne noe.
Den regulære avstanden mellom ildstedene kan tyde på at de er bevisst plassert i forhold til hverandre. En tolkning av dette
kan være at de var i bruk samtidig. En annen tolkning kan være at lokaliteten har vært i bruk i flere generasjoner og at nye
teltboplasser ble plassert med behørig avstand til tidligere boplasser med visshet om og respekt for de tidligere boplassene
og generasjonene som brukte dem.
Se enkeltminner for oppdatert beskrivelse.
Lokaliteten er tidligere registrert (Reiersen 2006). Den består av to teltboplasser i form av to markerte ildsteder/árran (K1-K2) som ligger 19 m fra hverandre på to ulike strandvoller i terrenget, ca 47 moh.
Se enkeltminner for beskrivelse.
Lokaliteten er tidligere registrert (Reiersen 2006). Den består av en kvadratisk tuft med torvvoller og er sannsynligvis en gammetuft. 1 m SØ for SØ hjørne av tufta er det en rund grop. Ved kontrollbefaring i 2014 ble det også funnet et árran/ildsted 10 m S for tuften.
Lokaliteten består av fem sannsynlige teltboplasser (K1-K5), i form av árran/ildsteder, som ligger i nærheten av hverandre på en sydvestvendt svakt hellende flate. K1 og K2 er tidligere registrert (Reiersen 2006). I løpet av 2011 ble det funnet tre nye i nærheten av de tidligere registrerte ildstedene. Disse er føyd til den samme lokaliteten.
Se enkeltminner for beskrivelse.
Kontrollregistrering utført 08.03.23. av Marita Fleseland og Emma Norbakk, Agder fylkeskommune:
Lite markert, svært overgrodd og utflytende røys beliggende på bergknaus. Ca. 0,4 meter høy, bevokst med lyng. Røysen ble kun visuelt kontrollregistrert, det ble ikke foretatt videre undersøkelser.
----------------------------------------------------------------------
Eldre beskrivelser:
Gravrøysen ligger rett over berg/fjell og har direkte oversikt over havet. Mellomstor steiner formulerer den sørvestlige del av røysen. Resten av røysen er veldig vanskelig å se på grunn av tett vegetasjoner. Røysen er ca. 3 meter i diameter.
Lokalitet med 17 fangstgroper. Lokaliteten er registrert i tre omganger. først av Øystein Mølmen, deretter i forbindelse med ØK-registrering og nyligst av NINA. NINAs registrering foregikk 2001-2002, da ble gropene målt inn med håndholdt GPS, og det er de innmålingene som er brukt her. Beskrivelse hentet fra ØK-registreringen: Fangstanlegg bestående av 15 dyregraver i rekke. Anlegget starter i V i skråning mot Vålåsjøen. Det strekker seg mot Ø og ender på brink mot myr. Den følger stort sett terrasser og terrassekanter, men hvor disse ikke er markerte ligger gravene i den slake skråningen. Dyregravene er alle oppgravde groper, alle unntatt to er av rektangulær form. Nesten alle har synlig jordvoll, men den er overalt svært utflytende i form, br 0-3,2m, h 0-0,8m. Alle gravene er mye sammenvokst og gjenrast, flere er helt dekket av einer og kjerringris. Kun de på terrassekanten er lett synlige, disse er også best bevart. Mål: L 2,1-4,5m, br 2-4,2m, dybde 0,3-1,2m. Dette anlegget er en del av et større fangstsystem, hvor R01 danner V-ende og R03 er fortsettelsen mot Ø. For enkeltbeskrivelser se originalen.