Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Lok. ligger på en smal N-S-gående hylle, hvor en bergvegg danner naturlig le mot V, mens en lav bergknaus virker skjermende mot Ø. Flott beliggenhet. Det ble gjort tre positive og fem negative prøvestikk på flaten, og det ble funnet til sammen tre flintavslag i prøvestikkene. Lok. har en størrelse på anslagsvis 240 m2. Flintfunnene representerer trolig et mindre bo- eller aktivitetsområde, og kan strandlinjedateres til senneolitikum.
Hulvei i retning Ø-V. Del av annen hulvei (ID 116083). Denne kan følges sammenhengende ca 40 m. Hulveiene er stedvis godt synlig i terrenget, selv med tett undervegetasjon, og de er dypest og bredest i den slakke hellingen lengst Ø. Lengst V: ca 30-40 cm dyp, ca 1,5 m bred. Mot Ø: 40-60 cm dyp, og ca 2-2,5 m bred.
Lok. befinner ligger på en slakt hellende N-vendt flate, hvor en mindre bergvegg danner naturlig le mot V og SV. En lav bergknaus virker skjermende mot Ø. Med et havnivå 22 m høyere enn i dag, ville man hatt en skjermet vik NØ for lok. med gode muligheter for båtopptrekk. Det ble gjort 6 positive og 10 negative prøvestikk på flaten, og det ble funnet totalt 8 flintavslag og 1 flintfragment i prøvestikkene. I tillegg ble det funnet 1 keramikkskår i et prøvestikk. Trolig et bo- eller aktivitetsområde. Lok., som har en størrelse på anslagsvis 600 m2, kan strandlinjedateres til senneolitikum, ca 2400-1800 f.Kr.
Hulvei i retning Ø-V. Hulveien som etterhvert deler seg i to løp (ID 116083). Denne kan følges sammenhengende ca 140 m. Hulveiene er stedvis godt synlig i terrenget, selv med tett undervegetasjon, og de er dypest og bredest i den slakke hellingen lengst Ø. Lengst V: ca 30-40 cm dyp, ca 1,5 m bred. Mot Ø: 40-60 cm dyp, og ca 2-2,5 m bred.
BERGE, gnr. 167. 168 Berge øvre og ytre (Å/Lyngdal sogn). Nedlagt kirkested. Eldste omtale av en kirke på (gnr. 167) Berge er ved omtale av kirkegården i 1388 (kirkiugardenom a Berrghi, DN XVIII:32). Da ble det gjennomført en eiendomsoverdragelse, og det var det presten på Å (Lyngdal) som bevitnet handlingen. Dette viser at det da ikke lenger var egen prest ved Berge kirke, og at kirken var anneks til hovedkirken på Å. Berge var tingsted i seinmiddelalderen (bl.a. DN VIII:413). Kirken er ikke nevt i Stavanger bispedømmes jordebok ca. 1620, så den må ha vært nedlagt ved denne tid. På Berge fantes tidligere navn som Kjørkegardsåkeren, Kjørkeledet og Presteledet. Amtmann Peder Holm skrev i 1790-årene at det i Berges utmark «findes Tegn til at have været en Kirkegaard uden at man ved at der i fordum Tid har staaet Kirke» (Sundt 1937:4). «Det er gammel tradisjon at begravelsesplassen var der den eldste del av Berge skole og lekeplassen nå ligger, her hette det ’kjørkeågeren’» (Eikeland 1981:62). Dette er i nordre utkant av nåværende Lyngdal sentrum, 700 meter nordnordøst for nåværende kirke. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)
Eldre beskrivelse:
Bergs kirkegård er omtalt i to middelalderdiplomer, i 1388 og 1465 (DN XVIII nr. 32 1388 og DN VI nr. 561 1465). Kanskje nedlagt under reformasjonen. I 1623 ble en selvmorder gravlagt på den da øde kirkegården. Etter tradisjonen var begravelsesplassen der den eldste del av Berge skole og lekeplassen nå ligger, her hetter det Kjørkeågeren. Avmerkningen er veiledende.
Beskrivelse fra lokalitet:
Om lag 6m fra land ligger det ei oval steinrøys som er opptil 2m lang og opptil 1,5m brei, omgitt av skjellsandbunn. Steinrøysa er 1 - 1,5m høy. Den består av rundkamp (store naturstein av nokså lik størrelse). Steinrøysa er vel ikke naturlig, men kan være enten ei gravrøys eller ballast.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Enten gravrøys eller ballastrøys.
Beskrivelse fra lokalitet:
I to mindre grønnsakshager rett N for uthus på 38/53 ble det funnet store mengder flint og kvarts, deriblant en pilspiss og en rekke flekker. Steinalderboplassen strekker seg utover planområdet, både i N og V.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinalderboplass.
Fangstanlegg med 19 jordgravde fangstgroper (enkeltminne 1 - 19), jf. nærmere beskrivelse av hvert enkeltminne. Feltet ble kartlagt av Povl Simonsen og Tom Søbstad 30. august 1979 og bestod den gang av gropene grav 1-13 (sør for grustaket), grav 15-21 nord for grustaket og grav 14 og gropene A-E vest for grustaket, jf. saksdokument med kartskisse i top. ark.
Av disse er grav 13 og gropene A - E fjernet i grustaket etter 1979. Det foreligger ingen informasjon om groper mellom enkeltminne 5 og 7. Det er sannsynlig at det også har ligget groper her men disse må være fjernet av grustaket før befaringen i 1979. Fangstgropsystemet har derfor bestått av minst 25 groper.
Feltet ble kartfestet som punkter med GPS av Oddleif Mikkelsen i 2008. Hver grop ble registrert som polygon og beskrevet ved kontrollregistreringen 07.10.2011.
2021: Dublettlokalitet ID 9087 (Jensbakken) slettet. Denne var registrert 22.05.1989, J A Kalstad og nevnte kun fem fangstgroper V for veien mot sandtaket. Enkeltminnegeometrier presisert fra LIDAR-data og lokalitetsgeometri noe endret for å samsvare.
Lokalitet med 17 dyregraver. lokaliteten er registrert i tre omganger. først av Øystein Mølmen, deretter under ØK-registrering, og i 2001-2002 av NINA. NINA målte inn gropene de fant med håndholdt GPS og det er de målingene som brukes her. Beskrivelse hente fra ØK-registreringen: Fangstanlegg bestående av minst 18 dyregraver, alle av fangstgroptypen. Anlegget starter i V (R01) på ytterkant av rygg og på overgang til myr. Det strekker seg mot Ø over esken, ned på og over (R02) flat mo, dreier mot ØSØ over myr og inn på kanten av flat kolle. Følger kanten av denne, krysser en bekk for å ende i ØSØ på en knapp eske.2 dyregraver er runde, 1 traktformet, mens resten er rektangulære. Alle har jordvoll, br 0-3,5m, h 0-1,5m. 2 graver virker gjenfylt, resten er mye sammenrast og gjenvokst. De er dekket av bjørk, bjørkekratt, lyng, ris, lav og mose. Dyregravene lengst i V er nærmest helt dekket av bjørkekratt. L 3,7-4,9m, br 2,3-3,9m, dybde 0,3-1,5m. Fangstanlegget er en del av et større fangstsystem som strekker seg fra Hondurju til Kongsvollen. For enkeltbeskrivelser se originalen.