Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gravhaug, ikkje heilt rund, diameter 7m, med 1,5m høg bautastein på toppen, 9m frå kyrkjegardsmuren. Haugen er ikkje graven ut (men etter ei anna opplysning: Gravfunn frå eldre jernalder). Bautasteinen skal au ha vore brukt som gapestokk, og tremerra stod like ved; begge var straffeinnretningar.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gravhaug, ikkje heilt rund, diamter 7m, med 1,5m høg bautastein på toppen, 9m frå kyrkjegardsmuren. Haugen er ikkje graven ut (men etter ei anna opplysning: Tidlegare gravfunn frå eldre jernalder).
Inntil og N for stor jordfast stein ligger en slagghaug. En del slaggbiter er gravd fram og ligger oppå steinen; en er renneslagg, et annet er porøst, rødlig og tyngre enn de andre. Tvm 4m, h 1m.
Lokaliteten ble påvist ved et positivt prøvestikk med et brukket flintavslag. Største mål 1,2 cm. Undergrunnen i det positive stikket besto av podsolerte masser med et kraftig utvaskingslag av sand og grus. Anrikningslaget er sandig og brunt, økende mengde grus nedover. Svært tørre masser. Lokaliteten ligger 118-120 moh. Dersom den er strandbundet tilsier dette en datering til 9400 f.Kr (Henningsmoen 1979).