Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Lokaliteten ble påvist ved funn av flintavslag i to prøvestikk. I prøvestikk 2 ble det funnet tre biter av flint. På 5-15 cm ble det funnet to biter (trolig egentlig én brukket bit), største mål 1,2 og 0,6 cm. På 15-21 cm ble det funnet en del av et brukket avslag, største mål 1,6 cm. I prøvestikk 6 ble det funnet ni biter av flint. På 0-10 cm ble det funnet åtte biter. Tre avslag med største mål 4,2 cm, 1,9 cm og 1,4 cm, samt fem biter med største mål 1,2 cm, 1,2 cm, 0,7 cm, 0.8 cm og 0,9 cm. På 10 cm ble det funnet en splint med største mål 0,9 cm. I de positive prøvestikkene besto undergrunnen av svært tørr og fin sand, med et tydelig grått utvaskingslag over et rødbrunt anrikningslag. Massene inneholder noe grus, lite stein. For å avgrense lokaliteten ble det gravet ytterligere åtte prøvestikk på flaten, alle negative.
Geometri justert v/ Hedmark fylkeskommune 24.11.2017. Fangstgrop på en morenekolle: Oval form, orientert NNV-SSØ. Bevokst med lyng, mose og lav. Fylt med kvist. Trestubber langs kanten.Ytre dia. 7 mL indre diam. 4m, dybde 1m. Opprinnelig påvist av Yngve Strand.
Beskrivelse fra lokalitet:
Steinalderboplass påvist med to positive prøvestikk. Lokaliteten avrenses av berg i bakkant, og av en liten skråning ned mot sørvest. Flaten forsetter i vestlig retning , men her ble det ikke påvist positive prøvestikk.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
To positive prøvestikk med funn av 6 biter/avslag av flint, hvorav ett av disse er naturlig spaltet og består av to deler, samt en bit bergkrystall (prøvestikk 6). I prøvestikk 7 ble det funnet en liten bit flint og et lite mulig kvartsavslag.
Beskrivelse fra lokalitet:
Steinalderlokalitet påvist med to små flintavslag i ett prøvestikk. Flaten avgrenses av små lave berg i nord, en liten skråning avgrenser flaten i sør, øst og vest.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinalderlokalitet påvist med to små flintavslag/fliser, samt noen skjærbrente stein.
Beskrivelse fra lokalitet:
Flateretusjert dolk av lys grå flint (C56605), som Ebbe Lomborgs type 1. Funnet i løsmasser som ble tatt fra en veiskjæring ved Støleveien og fraktet til finnerens hus ved Slemmedal (samme området som Slemmedalsskatten er blitt funnet). Ved denne veiskjæringen er det idag dyrka mark på nedsiden, og på oversiden ligger det en fin avgrenset flate. Denne flaten er delt i to av en bekk.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Flateretusjert dolk av lys grå flint (C56605), som Ebbe Lomborgs type 1. Bladet er oppskjerpet, og har sannsynligvis vært bredere. Deler av bladet er slipt. Lengde: 15,9 cm, største bredde: 4 cm. Funnet i løsmasser som ble tatt fra en veiskjæring ved Støleveien og fraktet til finnerens hus ved Slemmedal.
Beskrivelse fra lokalitet:
Hellaren ligg like nordaust for tunet på Knatten. Overhenget vart skote vekk i 1927 ved utbetring av vegen som er lagt heilt innåt bergveggen. E. Bakka synfarte hellaren i 1959, og fann eit stort flintavslag på staden. Det er usikkert om det er bevart noko av buflata under vegen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rest av hellar på bruket Knatten, Ytre Midttun.
"Varden", røys, ligg på øvste knausen i beitet der stigen passerar mellom gamletunet og Myntevik. Dersom det er sant at steingardane austanfor er bygde av stein herfrå, må røysa ha vore uvanleg stor, utan at mål kan seiast. I sørlege del av røysa er det ei grop som kan vera bevis på at stein er teke ut. Funn er ikkje kjent. Herfrå er stort utsyn heilt rundt.
Mogleg røys som ligg få meter nordaust for Varden. Dette kan vera ein rest av ei gravrøys. Det er ein naturleg røys som det er opplagt stein på. Det er mogleg Fett har forveksla denne med Varden, sidan det er ein steinstruktur på toppen av denne som ser ut som ein varde.
Gravrøys, rund, ca 15m diameter, noe nedrast og ombygget. Innhukket ble brukt som observasjonspost for losene da Romsviga var losstasjon. Sentrum av gravrøysa har muligens høyde 1m. På toppen står en varde h 1m, diameter 50cm. Ganger fra 2. verdenskrig fører inn fra vest og øst. Bunker kan være laget av kiste-heller.
Kontrollregistrerte i 2023: Gitt en mer nøyaktig kartfestein.