Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Liten boplass, heller mot sør. Avgrenset av berg i øst og vest, skråning i sør, hyttetomt i nord. Hytte dekker nordlig del av lokalitet. Flint-og keramikkfunn i prøvestikk.
1967: Et par meter NØ for skogkanten i gammel dyrket mark: Rundhaug. Noe toppet, klart markert med antydning til smal fotgrøft, unntatt mot S. Et par bruddstein i dagen over mose- og torvdekket. Urørt. Bevokst med grantrær. D 10m, h 1,3m.
2023: Gravhaug. Tydelig markert, klart avgrenset. Virker urørt. Bevokst med enkelte bartrær. Området er oversiktlig grunnet barskog som hindrer sollyset å nå terrenget. Det går en sti, orientert N/S-retning, like Ø for haugen. D: 10 m. H: 1,3 m. Noe usikkert hvorfor det står et par meter NØ for skogkant. På 60-tallet var det tilsvarende likt i følge historisk kart.
Stølsområdet på Heimste Friksdal er delt i to av elva Friksdøla. Dei tre dagens sel ligg på sørsida av elva. I tillegg er her sju tufter/ruinar, og på nordsida av elva i tillegg fire tufter/ruinar. Det er teke prøvestikk i åtte tufter/ruinar. Enkelte av ruinane har preg av å vera frå nyare tid, og desse er ikkje undersøkt. I enkelte av tuftene/ruinane var det restar etter bygningskonstruksjonen i form av treverk og bølgeblekk. Desse blir ikkje tekne med. Tuftene på Heimste Friksdal varierar meir i form enn tuftene på Svolset, lenger framme i dalen. Enkelte har berre synlege vollar, andre har restar etter muren, medan nokre enno har intakt mur. Dei er gjennomgåande noko mindre, i tillegg til at dei har annan konstruksjon med bruk av firkanta steinar som bygningsmateriale. Medan enkelte er tilnærma runde i forma, er dei fleste rektangulære. Nokre kokegroper er blitt undersøkt.
Beskrivelse fra lokalitet:
"Lyseklosteraokkeren". Undersøking av dyrkingsspor i nær innmark på Henjum.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Denne sjakta vart lagt i "Lyseklosteraokkeren", om lag 20 m SA for den store låven på bnr. 1. Denne åkeren har vore i bruk til langt inn på 1900-talet, og ligg i ein fin sørvend helling nær tunet slik det låg ved utskiftinga. Føremålet med denne sjakta var å finna eit av dei eldste spora etter dyrking på denne delen av Henjum.
Kontrollregistrering utført 04.05.23 av Marita Fleseland og Emma Norbakk, Agder fylkeskommune:
Stor og fin gravrøys, beliggende på bergknaus i hellende terreng. Diffus i avgrensningen, men mye synlig rundkamp i dagen, særlig i øst. Røysen er ca. 0,5 meter høy sett fra vest og 3 meter høy sett fra øst (grunnet det hellende terrenget). Den har fire små plyndringsgroper. Bevokst med gress og mose.
Røysen fikk ny kartfesting og ble målt inn med CPOS. Den ble kun visuelt kontrollregistrert, det ble ikke foretatt videre undersøkelser.
-----------------------------------------------
Eldre beskrivelser:
Gravrøys som er minst 20 m i diameter.
Kullmila på Hengsåsen er ei reismile. Den består av en sirkulær forhøyning som er ca 1 - 1,7 m høy, med en diameter på ca 14 m, og en ca 1 m bred grøft med to tydelig markerte brede buer. Buene ligger i nord og øst. Sørvest for senter i forhøyningen er det en ca 20 cm dyp grop; sannsynligvis spor etter jord- eller sanduttak.
Det har gått ein geil ut frå tunet både på Henjum og Røysum, og desse to geilane er hekta saman slik at det har vore ein geil som har ført dyra ut i utmarka. Dette viser at dei to gardane har hatt delvis felles gardsstruktur med samarbeid om enkelte arbeidsoppgåver på garden. Ein del av denne felles geilen er enno intakt frå om lag 180 m nord for tunet på Henjum og 400 m nordvest for tunet på Røysum. Ei sjakt vart lagt inntil geilen for om mogleg å datera den i form av ei terminus post quem-datering. Ved geilen ligg ein åker avgrensa av ein bakkemur som også er blitt undersøkt. Med dette er målet å finna ut kor vidt geilen og åkeren er samtidige, i tillegg til å studera korleis meir perifere område av garden er brukt i forhold til den nære innmarka. Geil er ein struktur som vanlegvis vert knytt til jarnaldergarden.
Sjakt 2 vart lagt i ein åker 60 m søraust for tunet, på grensa til Holen. Grensa er merka med eit steingjerde, som også fungerar som bakkemur og stoppar jordsig frå åkeren. Sjakta var 3 m lang og 1 m brei.
Feltet består av 6 mindre kullgroper uten voll. Kullgropene er sirkulære, med en diameter på ca 1,5 - 2 m, og har lite kull. Det ble under registreringen forsøkt å ta jordprøve fra samtlige groper, men jorden var for porøs.