Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
I Furtesundet på østsiden av øya, i den samme bukta som den lille bebyggelsen på øya befinner seg, ble det funnet en steinalderlokalitet. Det er i det samme området det tidligere er gjort funn av flint. På en liten sydøst vendt flate ned mot bukta ble det gravd fem prøvestikk, hvor fire var positive og et negativt. Blant flintfunnene var noen avslag, små flintbiter med og uten cortex og avslag/biter som er varmepåvirket. Flaten hvor prøvestikkene ble gravd har tidligere vært benyttet til jordbærdyrking for selvplukk og dyrking av grønnsaker. Det er derfor stor sannsynlighet for at massen er noe omrotet i det øverste laget. I tillegg er en dreneringsgrøft nedgravd i den nordlige delen av flaten, fra bolighuset og ned mot vannet.
På en liten odde øst på Bærøya ble det registrert en gravrøys. Røysa er ca 4 meter lang og 2,5-3 meter brei. Den er plassert snaue ti meter inne på odden. Området ned mot vannet er i dag bevokst med lauvskog, men uten den tette skogen omkring har gravrøysa hatt en fin beliggenhet med utsyn mot leia. Den har mest sannsynlig vært godt synlig om man kom sjøveien, særlig nordfra. Øverst i røysa, i den vestligste delen, ser det ut til å være en påbegynt plyndringsgrop. Flere steiner er lagt ut til siden og danner en sirkel slik at det blir en svært grunn grop i toppen.
Røys, trolig opprinnelig rund. Uklart markert, men tydelig i terrenget. Består av bruddstein og noen vannrullede steiner med gjennomsnittsd 20-30cm. Sterkt utkastet. Av røysa er det bare kanten tilbake. Midtpartiet fjernet, trolig kastet ut for stup i V. Antatt d 4m. I V hele røysa fjernet.
En stor stein ligger på fast fjell. På alle kanter under steinen er det små "rom". Det er plass til å sitte 2-3 personer i hvert av de enkelte ¿rommene¿. Steinen ser ut til å ha vært i bruk som oppholdssted. Når denne bruken har funnet sted og hvorvidt den har vært midlertidig eller permanent er vanskelig å avgjøre. Men ut i fra ¿rommenes¿ størrelse er det naturlig å anta at bruken kun har vært til kortere opphold. I et av ¿rommene¿ er flere flate steiner lagt utover som et gulv. Taket her ser ut til å kunne være påvirket av varme, med avflaking og sprekker, men dette kan også være naturlig.
På den nordlige siden av bukta, ligger en stor stein/heller. Det er plass til 3-4 mennesker inne under hellen. Taket innvendig er tydelig påvirket av varme, med store sprekker, avflakninger og sot. En gammel historie forteller at det var under denne hellen de første menneskene som kom til øya bosatte seg.
Ute på Kvalholmen, som ligger ved innseilinga til Furtesundet, finnes en stor stein/heller med tre små rom under. I den nordlige delen av steinen ligger det største rommet, med plass til at 3-4 mennesker kan sitte. Omkring hellen er flere steiner lagt opp i en mur og danner en ytre vegg. Det går an å smyge seg fra det ene av de minste rommene til det rommet med veggen. I de små rommene er det ikke nok høyde til at man kan sitte, men i hvert av rommene vil to personer som ligger tett inntil hverandre få plass. Taket i det store rommet ser ut til å være varmepåvirket. 6-8 meter nord for steinen ligger restene etter en liten vannkilde. Det er her gravd et hull på ca 60x60 cm slik at grunnvannet kan komme opp og samle seg.