1520880
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Fransiskanerkloster med kirke ble etablert på stedet i 1290-årene. I 1538 ga Kong Kristian III "Gråbrødre kirke og kloster" til Oslo-borgere som hospital. Hospitalet ble bygget opp igjen i 1580, etter brann i 1567. Brannen var ikke total, og deler av kirkens bygningsmasse sto tilbake. Ny kirke og gråsteinsbygning fra 1730-tallet. Kirken brant på nytt, og ble gjenreist i perioden 1794 til 1796. Nytt kirkeinteriør på 1880-tallet. I perioden 1934 til 1939 ble kirken tilbakeført til sin opprinnelige karakter fra 1796. Dette skjedde under arkitekt Wilhelm K. Essendrop som på samme tid oppførte en ny hospitalbygning i anlegget.
I 1935-36 avdekket Gerhard Fischer middelalderkirkens fotavtrykk og grunnmur, nordøst for dagens kirke. Avdekningen ble publisert i Oslo Hospitals Historie fra 1939. I henhold til Fischer har middelalderkirken vært 48 meter lang innvendig og med en 9 til 10 meters innvendig bredde. Forholdet mellom lengde og bredde svarer godt til andre kjente fransiskanerkirker.
I forbindelse med Essendrops rehabilitering av kirken, observerte Cato Enger i 1939 middelaldermurverk i noen av de upussete feltene på veggene inne i kirken. Enger skrev følgende: "På nordre side lengst øst i koret stod den gamle mur blottet. Her var tydelig rester av middelaldersk murverk, både av gråstein og tegl. En del av det nederste gråsteinslag så ut til å ha ligget urørt siden middelalderen, men lengre oppe var muren mer omkalfatret. Den store middelalderske munketegl var omlagt, sannsynligvis i 1794 …» Beskrivelsen er fulgt av en skisse av murverket, samt ni foto (Riksantikvarens arkiv). Gjenbruk av middelaldersk munketegl bekreftes også av byggeregnskapet fra 1796.
I gråsteinsbygningens vegg mot øst, som er sammenfallende med kirkens vestvegg, fins en gjenmurt høy spissbue anlagt med stor middelaldertegl. Buen er også kjent fra arkitekt Essendrops tegninger på 1930-tallet.
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
opphav
- Riksantikvaren, Hovedkontor