1874262
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Fengselsbygningen består av en sentralhall og fem fløyer: Tre cellefløyer, en administrasjonsfløy. en verkstedsfløy /tilbygd 1934) og administrasjonsfløy. Klokketårnet på administrasjonsfløyen ruver i bygningens forgrunn, mens de fire øvrige fløyene stråler ut fra sentralhallen som en vifte.
Hver av cellefløyene har 14 celler på hver side av midtkorridor (opprinnelig åpent galleri) i tre etasjer, i alt 84 celler i hver fløy. Cellene har rommål på 25 m3. Kjeller under cellefløyene har hatt ulike funksjoner: Fyrrom, vaskeri, verksteder, smie, lagerrom og badeavdeling.
I enden av hver cellefløy var det opprinnelig luftegårder delt inn i "stråler" for individuell lufting. Fra et halvsirkelformet tilbygg på enden av hver cellefløy var det én dør ut til hver luftestråle. Taket på det halvsirkelformete rommet fungerte som inspeksjonsplattform og med tilgang fra cellefløyens andre etasje.
Fengselsbygningen er oppført i upusset rød tegl, og er i tre etasjer med høy kjeller og loft. Fløyene har saltak tekket med falsete metallplater.
Arkitektonisk er bygningen en blanding av nygotisk og nyromansk stil.
Cellene hadde opprinnelig ventilasjon med naturlig oppdrift via individuelle kanaler som føres sammen til store kanaler på loftet og til midtplassert luftepipe. Siden fløyene hadde åpne galleri og overlys (nå midtkorridor), er det kraftige konstruksjoner og hvelvmurt himling mot loft for å bære pipe og det relativt store spennet. Loftene godt bevart.
Bygningen er også kommunalt listeført på Byantikvaren i Oslos Gule liste med historisk referanse-ID 1621-1. Fra Gul liste: Bevaringsområde: OSLO KRETSFENGSEL - Avdeling A: midtseksjon, A-, B-, C-, D- og E-Fløy
MERKDNADER FRA SKE
Fortegnelse over Statens Eiendomme, 1862.
Reguleringsformål: Tomt for offentlig bygning. S-2255, vedtatt 28.7.1977.
Kilder: Oslo byleksikon m fl.
HISTORIKK
Sammendrag: Bygningen har gjennomgått flere endringer:
I 1886 - 1887 ble det oppført en kirke i tilknytning til sentralhallen mellom østre og nordre fløy. Kirketilbygget er i samme høyde som sentralhallen. Kirkerommet lå i tilbyggets tredje etasje, tilsvarende fengselets tredje og fjerde etasje. I 1950-51 ble det gamle kirkeorgelet fra Akershus landsfengsel montert i Botsfengselets kirke. I tilbyggets 1. og 2. etasje lå bl.a. verkstedrom, skolerom og mottaksceller. Kirken er bygget om til bibliotek og gymsal.
I 1934 ble verkstedfløyen oppført, som et tilbygg til kirken.
Under en større ombygging på 1970-tallet ble samtlige celledører og -vinduer skiftet ut, og vindusåpningene forstørret. Cellefløyene, som opprinnelig var åpne mellom de tre etasjen, for fri sikt fra sentralhallen og ut til gavlene, fikk helt gulv i hver etasje og ble avstengt mot sentralhallen. Enkelte originale vinduer og dører i bygningen er bevart (lagret).
Ved denne eller tidligere ombygging ble luftestrålene fra enden av cellefløyene fjernet. I fløy A (der deler av interiøret fredes) er rommet med utgangsdører til hver av de sektorformede luftegårdene bevart.
I 1912 fikk bygningen nytt varmeanlegg med to støpejernskjeler i hver fløy med ledninger og radiatorer.
I 2009/2010 er alle rør og radiatorer til varmeanlegget fornyet.
Kilder:
St.meld. nr. 10 div årganger.
FORMÅL
Formålet med fredningen er å bevare bygningen med sine kulturhistoriske og arkitekturhistoriske verdier og som del av det opprinnelige anlegget for botsfengslet; i sin tid et anlegg av høy kvalitet.
Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å ta vare på opprinnelig struktur, der denne er intakt, med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar.
BEGRUNNELSE
Bygningens form og funksjon er resultat av samtidens fengselsvitenskap, og ble oppført i upusset rød tegl i årene 1844–1851 etter tegninger av arkitekt Heinrich Ernst Schirmer, en av samtidens mest kjente arkitekter. Arkitektonisk er bygningen en blanding av nygotisk og nyromansk stil. Som landets første og eneste botsfengsel er fengselsbygningen unik.
Fengselet besto opprinnelig av en sentralhall og tre fløyer, der hver fløy har celler på hver side av en midtkorridor i tre etasjer. Opprinnelig var det åpent mellom de tre etasjene med adkomst til cellene via et galleri. På den måten kunne en person overvåke alle korridorene (Panoptikon-arkitektur). På 1970-tallet ble det lagt helt gulv i hver av cellefløyenes etasjer. I enden av hver fløy var det opprinnelig luftegårder delt inn i "stråler" for individuell lufting. Fra et halvsirkelformet tilbygg på enden av hver fløy var det én dør ut til hver luftestråle.
I 1886 ble det oppført en ny fløy for fengselskirken, tegnet av arkitekt Jacob Wilhelm Nordan. I 1934 ble en fjerde fløy tilbygd i forlengelse av kirken.
Bygningen ble administrativt fredet i 1934.
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
navn
- Avd. a/botsfengselet (blokk a,b,c,d,e,m)
verneparagraf
- 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)