1874901
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Bankplassen 3 er oppført som Christiania-filial for Norges Bank i 1826-28 etter tegninger av den da 25-årige arkitekt Chr. H. Grosch. Med grunnlag i et tilnærmet universelt anvendbart fasadeskjema, i tråd med Københavnerempiren som utformet av Groschs læremester C.F. Hansen, viser bankfunksjonen seg i den meget lukkede 1.etasjen og den forholdsvis trange inngangen. Det pompøse inngangspartiet viser imidlertid også at dette er en viktig offentlig bygning. I 1914, etter at bygningen hadde fått ny bruk som Riksarkiv, ble den tilført et magasintilbygg på baksiden, langs Revierstredet opp til Nedre Slottsgate. Arkitekt var Henry Bucher. Interessant er det at dette tilbygget er i en slags modernisert «Schinkelstil» à la Universitetet på Karl Johan – som om den gamle Grosch selv skulle ha utformet tilbygget til sitt ungdomsverk. I 2008 fikk anlegget også tilføyet en modernistisk utstillingspaviljong tegnet av arkitekt Sverre Fehn. Den gamle banken var da blitt gjennomrestaurert og ble gjenåpnet som arkitekturmuseum, dvs. arkitekturavdelingen av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.
FRA SKE:
VERNEVURDERING:
Kommentar: Bygningen er oppført 1827-30.
FAKTA:
Byggeår: 1827-1830
Reguleringsår: 1976
Kilde: Bugge, Anders: Chr. H. Grosch. Oslo 1928
Kommentar: Regulert til spesialområde for bevaring, tomt for offentlig bygning nr: s-2103 5.1.1976, med bestemmelser nr: 25772 ref. Lindberg, Bankplassen 3
BYGNINGSBESKRIVELSE:
Bygningen er typisk for Grosch' tidligere arbeider; en sterkt C. F. Hansen-påvirket klassisisme. Bærekonstruksjon i ytterveggene er tegl pusset med kalkpuss i kvaderimitasjon samt trekninger. Malt ensfarget lys grå med kalkfarge. Portikus med detaljering av kleberstein (doriske kapiteler og gesimser) samt formtegl (triglyfer). Også disse detaljene kalket lys grå.
Etasjeskiller:
1. et. teglgulv lagt i sand opprinnelig, etasjen overhvelvet. Trebjelkelag over.
2. et. etasje trebjelkelag dels overhvelvet (arkiv og kassaværelse). Hvelv ikke bevart. Himlinger i kontorene pussede med gesimstrekninger og hvittet.Veggene i annen etasjes interiører opprinnelig pusset og malt i sterke farger typiske for empiren etter Grosch? anvisning.
Plandisponering 2008:
Publikumsfunksjoner i første etasje. I Grosch-bygningen innenfor trappehallen en langstrakt overhvelvet hall med resepsjon og bokhandel samt kafé i søndre ende med utgang til en terrasse for uteservering. Hallen fordeler publikum til de forskjellige utstillinger etc. Kjøkken og WC flankerer trappehallen. Gullhvelvet der veggene er beslått med kraftig stål er innredet med montre i stål og glass. Magasinbygningen inneholder museets permanente utstilling. Dette rommet har fått dobbel høyde idet annen etasjes bjelkelag er fjernet. Innerst i et studierom/atelier. Under magasinbygningen er kjelleren innrettet til teknisk rom. Museets skiftende utstillinger vises i paviljongen. Under denne er teknisk rom, WC og lager.
2. etasje:
Museets administrasjon ligger i 2. etasje i Grosch-bygningen. I magasinbygningen er de to øverste etasjer tegningarkiv. I Grosch-bygningen er teknisk rom etablert på loftet.
Areal BRA: 1347
HISTORIKK:
Sammendrag:
1830-1897 Norges Banks filial i Christiania (hovedkontor da i Trondheim).
1897-1907 Hovedkontor Norges Bank.
1911-1979 Riksarkivet.
1980-2001 Norsk læremiddelsentral.
2004-2008 Større om- og tilbygning for NAM.
2008- Nasjonalmuseet - Arkitektur åpner
Tidslinje:
Fra År Til År Beskrivelse
1827 1830 Norges banks Christiania-filial. Oppført etter tegninger av ark. Chr. H. Grosch. Prosjekt 1824.
1830 1896 Innvendig rominndeling annen etasje endret fra prosjektet 1824 til utførelse 1830, planløsningen dessuten endret før ombyggingen i 1896 (plan 1824 og oppmåling 1896 av V. Nordan). Direkte inngang til vaktmesterleiligheten i 1. et. brutt ut før 1896. Buet form på dør. Vinduer til leiligheten forstørret 1866-1870-årene (tegning Isæus og foto ca 1870).
1835 1836 Ole Pedersen Høiland (1797-1848) gjennomførte sitt berømte innbrudd i Norges bank nyttårsnatten 1835/36. Mestertyven brøt seg inn i bygget og stjal 64 000 spesidaler.
1896 1897 Bygningen var hovedsete for Norges bank fra 1897 til 1906. Oppmåling 1896 før ombygging. Ombygget av ark. Victor Nordan 1896-1897. Nye vinduer i 1. et. til vaktmesterens leilighet og evt. det store kontorlokalet i 1. etasje. Vinduer brutt ut i gavlvegg (?). Taket tekket med skifer (foto 1903) og vinduene skiftet til T-postvinduer. Situasjon før 1911: 1. etasje: gullkjeller, sølvkjeller, vestibyle med trapper, et større kontorlokale med ildfaste, vaktmesterleilighet 2 rom og kjøkken, brenselrom og priveter. 2. etasje: 6 kontorer, 3 ildfaste rom og trappegang. (Stort. med. nr. 10: 1913).
1907 Norges bank flyttet til ark. I.O. Hiorths nyoppførte bygg på bankplassen 4.
1908 Bygningen solgt til Staten etter stortingsbeslutning 2.6.1908 til bruk som Riksarkiv. Oppmåling nevnt NIKU 2005.
1911 Riksarkivet overtok bygningen. Ombygget for Riksarkivet av ark. Henry Bertram Bucher. Tilbygget ildfast magasinbygning i 4 etasjer mot Revierstredet. Under gårdsplass gravd ut kjeller med lagerrom, koksrom, apparat- og motorrom, filterrom og forgang. Inngang til hovedbygning åpnet fra gårdsplass. Sannsynligvis ny hovedinngangsdør av eik. Omfattende endringer av planløsning i annen etasje. Ny bitrapp mellom 1. og 2. etasje. Listverk, dører etc. skiftet. Store vindusåpninger åpnet i lesesalen mot gårdsplassen. Tettet øvrige vinduer her. 2. et. smårutete vinduer med sprosser i øvre karm (jugendform). Utvidet vinduer i 1. et. Flere vinduer i 1. et. Ny innskrenket utvendig granittrapp til hovedinngang. Nytt varme- og sanitæranlegg. Hovedbygning og magasin malt med grønn oljemaling (vegger ca NCS S 2010-G50Y, vinduer ca NCS S 2005-Y20R). Administrasjonsbygningen 1916: 1. etasje: forhall med dobbel hovedtrapp, to store hvelvede rom til kontor og bokkinderi, to ildfaste hvelv, vaktmesterbolig tre værelser, kjøkken og entré, gang med bitrapp samt priveter. 2. etasje: lesesal, 2 forværelser, 3 kontorer og bibliotek (Stort. medd. nr. 10: 1916).
1914 Riksarkivet flyttet inn.
1919 Vindu i branngavl (PB).
1923 Oppmåling av Tøien og Sand. Dette er delvis en tentativ rekonstruksjon av opprinnelig situasjon 1830 (RA).
1926 Skifertak, antatt lagt rundt 1896, repareres og/eller skiftes (RA).
1932 Rom i vaktmesterleilighet omgjort til kontor (St. med. nr. 10 1932).
1943 Rom i vaktmesterleilighet tilbake til leilighet. Egen inngang til de andre rommene (St. med. Nr. 10 1949).
1946 Deling av rom i to kontorer samt en korridor med tilgang til 4 kontorer og nytt garderoberom med vask (St. med. Nr. 10 1949).
1952 1953 Forsterkning av fundamentet under østre del av hovedbygningen. Nytt hagegjerde (St. med. Nr. 10 1958).
1953 Ominnredning (St. med. Nr. 10 1958).
1975 1981 Byggets bruk vurderes, da riksarkivet flyttet i 1979. Bygget ble tilpasset til bruk av Norsk pedagogisk studiesamling/Norsk læremiddelsentral og var ferdigstilt 5 desember 1981.
1979 Riksarkivet flyttet til nytt anlegg ved Sognsvann.
1980 Ombygging for Norsk læremiddelsentral. (Norsk Pedagogisk Studiesamling) Ark. Bergersen og Kjelseth. Reetablering av glasert tegltak. Ventilasjon. Nye krysspostvinduer med opprinnelig smårutet utforming (jfr. foto ca 1870) (RA).
1981 2001 Norsk læremiddelsentral bruker bygget i denne tidsperioden. Endel tilpasninger blir etterhvert gjennomført i Magasinbygget.
1999 Kjelleren under gårdsplassen fylt igjen. Ny fundamentering mot Kongens gate.
2000 Ompussing av alle fasader. Delvis refundamentering. Utbedring av eksisterende vinduer. Area ved magasinbygningen gjenåpnet (RA).
2001 Norsk arkitekturmuseum vedtas flyttet til Bankplassen 3. Arkitekturmuseet er opprettet 1975. Ark. Sverre Fehn.
2002 Jens Ulltveit Moe finansierte oppføringen av Fehns pavljong .
2005 2008 Ombygging for Nasjonalmuseet - Arkitektur ved ark. Sverre Fehn. En del vinduer tettet, en del redusert. Eldre vinduer gjenåpnet. Hovedtrappen fra 1896 fjernet og erstattet med ny i Grosch-stil. Tilbygget utstillingspaviljong på den tidligere hagens areal.
2008 Åpning av Nasjonalmuseet - Arkitektur 6.2.2008.
Referanser: Dagbladet: Artikkel 27.11.2004 "Fehn kan Bygge" Ferdigmelding nr 262, Kirke og undervisningsdepartementet. Bugge, Anders: Chr. H. Grosch. Oslo 1928. Branntakst 1834.Byarkivet. Fargeundersøkelse NIKU Fasader hovedfløyen 17.4.1997 Fargeundersøkelse magasinets eksteriør NIKU 1999 Bankplassen 3. Bygningsdokumentasjon Ark. Riseng & Kiehl AS. Fargeundersøkelse hovedtrapperom NIKU 26.1.2001 Arkivundersøkelse NIKU 2001 Rapport NIKU 19/2006 Undersøkelse av limfargedekor i himling hovedtrapperom NIKU. 36/2006. Nasjonalmuseet – Arkitektur. Bankplassen 3. rehabilitering, ombygging og nybygg. Ferdigmelding nr. 672/2008 Prosjektnr. 10570/10922. Statsbygg 2008.
FORMÅL:
Fredningen av bygningenes eksteriør skal sikre bygningens arkitektur både som helhet og i detaljeringen av enkeltelementene. Dette innebærer at eldre bygningselementer som dører og vinduer, materialbruk, overflater og dekor skal opprettholdes.
Formålet med fredningen av bygningenes interiør er å bevare rominndeling, bygningsdeler og overflater i de deler av interiøret som er opprinnelig fra byggeåret eller er ombygget på en helhetlig måte.
Videre er formålet med fredningen å bevare hovedfløyen som eksempel på en bygning med arkitekturhistorisk og arkitektonisk verdi. Sverre Fehns arkitektoniske tillegg, i den gamle bankbygningen, har høy egenverdi. Arkitekturen fra flere epoker gir en helhet som skal bevares.
Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljering så som fasadeløsning, opprinnelig, eldre deler og Fehns interiører, samt materialbruk og overflater. Formålet med fredningen av interiøret er å opprettholde rominndeling og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk i de deler av bygningen som er opprinnelige i tillegg til inventar tegnet av arkitekt Sverre Fehn. Formålet med fredningen av løst inventar er å sikre inventarstykkene som er listet opp under omfang, slik at de blir ivaretatt og at de ikke fjernes fra bygningen.
BEGRUNNELSE:
Hovedfløyen står i en særstilling som et av de tidligste og beste eksempler på offentlige monumentale bygninger i empirestil i Norge. Da bygningen ble reist i 1830 var det første gang Norges Bank selv var byggherre Bygningen er reist etter tegninger av arkitekt Grosch. Bankplassen 3 har dermed helt fra starten av hatt stor symbolbetydning både for Norges Bank som en sentral statlig institusjon, og som symbol for etableringen av den selvstendige norske stat etter 1814.
Bygningen utgjør i dag en del av anlegget til Nasjonalmuseet - Arkitektur som også består av Fehn-paviljongen og Magasinbygningen. Hovedfløyen inneholder foajé, kontor og lesesal, utstillingslokale, restaurant og bibliotek. Slik bygningen nå fremstår er Groschs´ arkitektur synliggjort og tilbakeført, i kombinasjon med arkitekt Sverre Fehns moderne interiører. Interiøret er spesialtegnet for bygningen.
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
navn
- Bankplassen 3 - Grosch-bygning
opphav
- Riksantikvaren, Hovedkontor
verneparagraf
- 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)